Dnb Bank avd. Bjørvika

Topp og mellom ledelsen har mistet kontakten/forståelsen av hvordan de under seg jobber. Raske endringer i organisasjonen uten tanke på å opprettholde driften der man tar mennesker ifra, og endringer i

Helt okei arbeidsplass. Ikke lønnsvinnere, ikke best kantine, ikke beste lokaliteter, og nå får de et stort minus etter de har besluttet å fjerne faste hjemmekontordager.

Du jobber her verken som lønnsvinner eller for din karriere.

Etter over 10 år i DNB er jeg nødt til å være ærlig: gapet mellom det organisasjonen kommuniserer utad og virkeligheten internt er betydelig.

Karriereutvikling handler i praksis mer om nettverk og sosiale relasjoner enn om faktiske prestasjoner og kompetanse. Du bygger karrieren i børsbaren og ikke gjennom resultater. Kulturen belønner konformitet og favorisering. Stiller du kritiske spørsmål eller er ærlig om utfordringer, risikerer du å bli marginalisert, både av nærmeste leder og i systemet over.

Alle ledere tenker på seg selv og sine resultater, enn organisasjonen som helhet. Alle områder har sine grupper og for å bli forfremmet må du passe inn i gruppen.

Ledelsen er flinke til å bruke fluffye ord og det som trender for å henge med, men i realiteten er det en svært negativ ledelseskultur.

Det mest alvorlige jeg har observert er imidlertid behandlingen av ansatte med minoritetsbakgrunn. Til tross for DNBs uttalte fokus på mangfold og inkludering, har jeg gjentatte ganger sett høyt kompetente kolleger bli forbigått i forfremmelsesprosesser.

Håper mine tilbakemeldinger hjelper andre i å manøvrere seg i konsernet.

Altfor mange mellomledere, og arbeidsmiljøet er preget av trynefaktor og intern politikk fremfor reell interesse for de ansatte. Fokus ligger på smisking og egen karriereklatring, ikke på trivsel eller faglig utvikling. Dårlige ledere får aldri konsekvenser, men flyttes heller til andre seksjoner, hvor de fortsetter å spre et giftig arbeidsmiljø. Samtidig ser man at dyktige og hyggelige kolleger gir opp og slutter én etter én.

Jeg har vært ansatt i DNB-konsernet i over 10 år, men har dessverre ikke fått muligheten til å utvikle meg karrieremessig i denne perioden. Jeg har søkt på en rekke interne stillinger, men opplever ofte å ikke bli innkalt til intervju, eller å få tilbakemelding om manglende erfaring – til tross for at jeg har lang fartstid, gode resultater og bred erfaring, både faglig og gjennom ulike verv. Dette er noe jeg har fulgt tett opp de siste årene, og inntrykket mitt er at personlige relasjoner og «trynefaktor» i stor grad påvirker mulighetene for videre utvikling.

Fantastiske kollegaer og fine lokaler. God mat og gode betingelser.

Lønnsutviklingen er rævva, og ledelsen vingler frem og tilbake som en gjeng forvirrede kakaduer. Bytte av avdelinger, ledere, struktur, hele tiden. Det virker til tider som om det eksperimenteres veldig mye for å finne noe som virker. Problemet er at det har vært sånn i ti år. Da burde man ha landet.

DNB Bank i Bjørvika er i løpet av de siste årene blitt et langt mindre vennlig sted å jobbe, der man tidligere tok vare på hverandre, ser man nå et mindre vennlig og velfungerende arbeidsmiljø.

Omorganiseringer skjer hele tiden og det sprer seg utrygghet i alle miljøer.

Avlønning i DNB skal ikke være markedsledende, men konkurransedyktig. Blir du lenge nok i DNB blir du hengende etter lønnsmessig.

Det sagt så er det mange andre forhold som er bra med DNB, mange hyggelige kollegaer, gode pensjonsordninger, godt bedriftsidrettslag, fete sommerfester og grei nok kantine.

I løpet av mine år i DNB har jeg måttet brukt mer energi på intern politikk, enn faglig utvikling. Haugevis av møter som ikke fører til noe, og dårlig samarbeid fra topp og ned, som fører til alle er mest opptatt av å levere egne resultat, enn å ta seg tid til å forstå og kommunisere hvorfor ting stopper opp, som drar mye energi for de involverte. Det ble kommunisert tidlig at ny strategi skulle være transparent - men de som ble påvirket av nedbemmaningsprosessen ble tydelig vist at de kun er en brikke i et stort konsern, og ble helt overlatt til seg selv - alternativer som ble lagt frem var ikke en gang reelle. Jeg var heldig med kollegaene mine på avdelingen min, men lederen min var dessverre farget av å ha jobbet der litt for lenge - og var mer opptatt av leveranser enn faglig utvikling, og se mennesket.

Jobbet i DNB i to år og ble omorganisert omlag 4-5 ganger. Siste omorganiseringen var med nedbemanning og da gadd jeg ikke mer, tok sluttpakke og stakk. Jobbet med organisasjonsutvikling og alle organisasjonsendringene gjorde det utfordrende å gjøre arbeidet mitt. Har snakket med folk fra IT (T&S) som opplevde det samme; at man sjeldent fikk muligheten til å ferdigstille et arbeid fullstendig.

Ledelsen (etter min erfaring) vingler mye og det kommer stadig nye prioriteringer som man må forholde seg til. Mot slutten måtte jeg ignorere lederen min sine prioriteringer for å bare ha én oppgave som jeg stolt kunne si at jeg fullførte. Man blir jo også målt på leveranser, så opplegget er selvmotsigende og frustrerende.

Organisasjonen bærer preg av sterk konkurranse mellom ulike team internt, og styres av trynefaktor og hvem som har best PR på interne kanaler.

Det jeg sitter igjen med etter å ha jobbet i DNB er ikke faglig utvikling, men heller hvordan man skal drive intern politikk og ha people skills. Det er sikkert nyttig, men det var ikke det jeg var ute etter. I DNB kan du forvente mye buzzwords og fluff.

Gir work-life balance en 4’er fordi du mister respekten for jobben og det gjør det enkelt å koble av.

Det er ofte store endringer i struktur som kan stjele litt fokus, men jeg har bare gode erfaringer fra utviklersiden av bedriften. Muligheter åpner seg for de som ønsker det, flere av mine kollegaer har hatt ambisjoner og fått til det de vil. Dette gjøres mulig via gode samtaler med nærmeste leder. Kritikken burde rettes høyere opp. Så for min del treffer ikke lederproblemene meg i det daglige, men jeg forstår hvorfor det nevnes i anmeldelser.

Litt å gå på på det sosiale ved siden av jobb.