Forsvaret

Bra plass. Work-life balance passer dårlig inn i en militær organisasjon, men ellers er det en bra arbeidsplass. Man bør være forberedt på å jobbe til alle døgnets tider, men blir kompensert for dette. Kan anbefales for de som ønsker en jobb med høy belastning og ønske om å bidra til noe større enn seg selv.

Travel hverdag til tider, varierende ressurser (andre avdelinger må helst betale for overtid o.l), men høyt faglig nivå. Hvis du er heldig med ledelsen vet de å verdsette sivilt ansatte, da den «grønne kompetansen» ikke nødvendigvis er det viktigste i deler av avdelingen.

Logistikkorganisasjonen i Forsvaret fremstår som en svært viktig og profesjonell del av den militære strukturen. Den sørger for at avdelinger får nødvendig materiell, forsyninger og støtte slik at Forsvaret kan løse sine oppgaver effektivt. Organisasjonen viser høy grad av planlegging, samarbeid og evne til å håndtere krevende situasjoner.

Å jobbe i Forsvaret generelt gir mening.

Å jobbe i Hæren og Brig-N er både frustrerende og motiverende på en og samme tid. Du får ekstremt mye ansvar hvis du viser deg verdig og tempoet på arbeidet er veldig høyt.

Grunnlønn er siden 2020 blitt nesten konkurranse dyktig med andre lignende bedrifter. Total lønnen er bra grunnet mye ulempetillegg.

Det er ekstremt godt arbeidsmiljø, med generelt dyktige og motiverte kolleger.

Det store negative med å jobbe i Brig-N og Hæren er at det er svært mye og ulempelig arbeid for familie og privatliv. Jobben blir en del av deg veldig fort.

Det er en arbeidsplass som gjøre mye greit og få feil ifølge mine opplevelse.

Følelse av å virkelig bidra til Landets forsvar, høy tillit og stor autonomitet

Gode karrieremuligheter. Faglig dyktige mennesker i alle ledd i organisasjonen. Bra arbeidsmiljø. Muligheter for hjemmekontor og fleksible arbeidstider. Forsvaret legger til rette for videreutdanning, muligheter for aktuelle kurs og konferanser.

Min tid som sivil lærling i Sjøforsvaret var preget av store utfordringer. Jeg ble den eneste lærlingen, også i min egen avdeling, som ble systematisk utelatt fra kurs og opplæring, til tross for at slike tilbud var tilgjengelige for alle andre. Dette hindret ikke bare min faglige utvikling, men førte også til en sterk følelse av å være uønsket og tilsidesatt.

Arbeidsmiljøet var lite støttende. Jeg opplevde holdninger og kommunikasjon fra ledelsen som gjorde arbeidshverdagen utrygg. Daglige kommentarer og atferd førte til en følelse av utenforskap og isolasjon. Jeg forsøkte å si ifra, men opplevde å ikke bli tatt på alvor. Jeg ble ofte satt til å jobbe alene i lange perioder uten oppgaver, veiledning eller mål, og etter hvert føltes det som jeg ikke hadde noen plass i arbeidsmiljøet. Oppfølgingen jeg skulle hatt som lærling var fraværende, og det gjorde at jeg til slutt bare forsøkte å overleve istedenfor å lære.

Dette hadde alvorlige konsekvenser for min helse. Jeg utviklet symptomer på stress og angst og måtte til slutt søke profesjonell hjelp. Etter læretiden har jeg hatt vansker med å komme meg videre, og sliter fortsatt med ettervirkninger.

Det som skulle være et faglig løft ble isteden en tid preget av ekskludering, stillhet og manglende trygghet. Jeg håper at fremtidige lærlinger blir møtt med den støtten og verdigheten de har krav på.

Gode muligheter for å tjene brukbart som ung. Menge gode ledere på lavere nivå.

På høyere nivå er det dårligere betingelser, og lederskapet er ekstremt varierende.

Jeg jobbet i Telemark Bataljon fra 2009 til 2019, og hadde gleden av å gå hele veien fra «gulvet» til befalsroller i bataljonsstab.

Starten i TMBN bestod av en intensiv 6 mnd "onboarding" med motivasjonsøvelse, videregående soldatutdanning, mestringsøvelse og fagutd.

Integreringen i avdelingen skjedde naturlig gjennom utdanning, trening og øving – men også gjennom et sterkt sosialt miljø. Det var stadig sosiale aktiviteter etter arbeidstid.

Å jobbe i TMBN var ikke bare en jobb, det var en livsstil. Arbeidsmiljøet var preget av ekstremt sterkt samhold og høy arbeidsmoral. Tillit var helt avgjørende, siden man måtte stole 100 % på hverandre når liv og helse kunne stå på spill. De som ikke egnet seg, fikk "lov til å slutte" relativt raskt.

Ledelsen i TMBN var tydelig, med klare visjoner og mål. De praktiserte intensjonsbasert ledelse. Denne tilnærmingen gjorde at man ble selvstendig og tok initiativ – det var alltid noe man kunne gjøre for å forbedre beredskapen.

Arbeidshverdagen var preget av svært høyt tempo, mye merabeid (GA) og overtid, lange kvelder, lange øvelser og mye reising. Det var lite tradisjonell “work-life balance” – men det var også en del av pakka. Dette var en livsstil, ikke en 8–16-jobb, og det fungerte bra så lenge man trivdes med det. For meg personlig var det givende og positivt så lenge jeg var alene, men etter at jeg fikk familie, ble det vanskelig å kombinere livsstilen med familieliv, og jeg måtte prioritere annerledes.

De største høydepunktene var uten tvil når man fikk testet treningen i realistiske scenarioer – enten på store øvelser eller i skarpe utenlandsoperasjoner. Å se at ting faktisk fungerte i praksis var nydelig.

Når det gjelder lønn, var den helt grei, men i ettertid kan jeg si at den ikke fullt ut samsvarte med hvor mye tid, innsats og fritid som faktisk ble ofret.

Alt i alt vil jeg varmt anbefale Forsvaret og Telemark Bataljon som arbeidsgiver. TMBN gir deg erfaringer, ferdigheter og kameratskap som varer livet ut.