Gjensidige Forsikring avd. Sandviken

Elendig ledelse på kundesenteret i Bergen. Lederne burde i all hovedsak vært byttet ut for lengst

Har jobbet der i 8 år og hele veien har det vært et utrolig godt arbeidsmiljø. I løpet av disse årene har mange kollegaer flyttet på seg internt, så det er gode utviklingsmuligheter for den som ønsker det. Skal ikke si det er en perfekt arbeidsplass, men opplever Gjensidige som en veldig trygg og profesjonell arbeidsgiver med gode sjefer og betingelser, og jeg har trivdes veldig godt der.

Jeg jobbet i Gjensidige i tre år, og ser i ettertid at jeg burde ha søkt meg bort mye tidligere – allerede da jeg fikk smake på hvordan virkeligheten faktisk var etter at «Gjensidigeskolen» var gjennomført. Opplæringen var fantastisk – trygg, grundig og motiverende. Det unge arbeidsmiljøet på kundesenteret var også varmt og inkluderende. Mange ble værende ene og alene på grunn av det gode kollegiale samholdet. Men dessverre stopper det positive der. Ledelsesstrukturen fremsto som bygd på kameraderi og intern lojalitet fremfor kompetanse og rettferdighet. Enkelte personer satt i lederroller de åpenbart ikke burde hatt, men ble beskyttet på grunn av nære bånd til øvrig ledelse. Dette gjorde det umulig å få gjennomslag for varslinger og utfordringer. Objektivitet og reell ansattomsorg manglet fullstendig. HR, som i teorien skal være et trygt apparat for ansatte, var anonymt og utilgjengelig. Det føltes som et brudd på uskrevne regler å forsøke å kontakte noen utenom nærmeste leder – selv når det var nettopp der problemet lå. Det ble stilt umenneskelige krav til tilgjengelighet og prestasjon. Det var minimalt med rom for dødtid og etterarbeid – man ble forventet å loggføre mens man fortsatt hadde kunden på linjen, for å kunne ta neste samtale umiddelbart. Systemene var overvåkende og kontrollerende, og skapte en arbeidshverdag hvor man aldri kunne senke skuldrene. Lønnen stod heller ikke i stil med kravene. Selv ved gode salgsresultater merket man lite på lønnsslippen. Intern utvikling og opprykk virket forbeholdt dem med de rette relasjonene. Resultatet ble et prestasjonspress som gjorde det vanskelig å puste – og som bidro til at mange sa opp etter bare 1–2 år.

Jeg jobbet to år på kundesenteret i Gjensidige – og det var to år for mye.

Til tross for løfter om fleksibilitet, var work-life balance nærmest fraværende. Lønnen ble fremhevet som konkurransedyktig, men sammenlignet med selskaper som Tryg, DNB og KLP, var betingelsene svakere.

Arbeidsmiljøet var greit, og kollegene var både flinke og dyktige. Likevel hjalp det lite på motivasjonen, da arbeidspresset og strukturen gjorde det vanskelig å sosialisere i løpet av dagen.

Gjensidige reklamerer også med gode karrieremuligheter, men i praksis gjelder dette primært for de som bor i Oslo. For de som ikke har mulighet eller ønske om å flytte, er det få reelle muligheter – spesielt i Bergen, hvor stillinger høyere opp i systemet sjelden blir ledige, og personer i disse stillingene blir der i mange år.

Det skal nevnes at det er innført tiltak for å gi ansatte større kontroll over skiftplanene sine. Likevel har dette etter min mening ikke forbedret balansen mellom jobb og fritid, men snarere skapt en forventning fra ledelsen om at man alltid skal være tilgjengelig.

Gjensidige er flinke til å bruke buzzord som "prestasjonskultur" og "ta sats", men i praksis betyr det ofte at man må innrette seg etter allerede fastsatte arbeidsmetoder uten særlig rom for selvstendighet. For de som motiveres av denne typen kultur, kan Gjensidige være et godt sted å jobbe – men for andre vil det fort føles som en rigid og lite fleksibel arbeidsplass.

Ansatte blir ikke hørt.

Ansatte blir sett på som bruk og kast.

Overarbeid og lite blir gjort for å fikse dette.

Ansatte blir sykemeldt i flere måneder. Ingenting bir gjort for å forbedre dette.

Underbemannet.

STORT salgspress.