Kirkebirkeland Bofellesskap

Ledelsen fremstår lite imøtekommende overfor ansatte, brukere og pårørende. Det oppleves som om økonomiske hensyn prioriteres fremfor kvalitet i tjenestene. Etter min erfaring har flere stillinger stått ubesatt over lang tid, noe som har ført til høy belastning på de som er igjen. Det rapporteres jevnlig om utfordringer knyttet til bemanning, samtidig som arbeidshverdagen oppleves stadig mer krevende.

Arbeidspresset har over tid vært høyt, og jeg har opplevd manglende oppfølging og støtte i perioder med økt belastning. Dette har bidratt til slitasje og redusert trivsel. Oppfølging rundt arbeidsforhold og rutiner oppleves som uforutsigbar. Avvikene og tilbakemeldingene våre blir heller ikke  fulgt opp innen rimelig tid. Kommunikasjonen fra ledelsen kan til tider oppleves lite støttende, noe som gjør det vanskelig å ta opp bekymringer knyttet til arbeidshverdagen. Jeg har også erfart at nødvendige verktøy og systemtilganger ikke alltid er på plass, selv etter en tid i stillingen, noe som gjør det utfordrende å utføre arbeidet effektivt. Til tross for dette gjør kollegaene mine en stor innsats i det daglige og viser et sterkt engasjement for beboerne og kvaliteten på tjenestene. Det er mange dyktige ansatte som bryr seg om jobben sin, men etter min opplevelse mangler det tilstrekkelig støtte og tilrettelegging for at ansatte skal bli godt ivaretatt over tid.

Dette var og kunne vært en fantastisk arbeidsplass. Det er ikke menneskene som bor eller jobber der som gjør at det ikke er en bra plass. Problemet ligger i en omfattande situasjon der det virker som at ledelsen og arbeidsgiver er sluttet å ta vare på sine ansatte.

kommunikasjon mellom ansatte og ledelse gir et dårlig arbeidsmiljø, som sliter på de ansatte over tid. Dårlig samvittighet, frustrasjon, mistillit, manglende empati fra alle ledd over de  ansatte på gulvet, nedbemanning, veldig mange arbeidsoppgaver som man ikke har tid til. Sykemeldinger i massevis, der de fleste er  grunnet utbrente ansatte. Ledelsen har i de fleste av tilfellene blitt advart og informert om hvor belastet og sliten de ansatte, men det blir ikke tatt alvorlig. Ledelser er og har vært veldig treig med å starte prosessen men å ansette nye i ledige stillinger, så man mister bare fler og fler uten at man får inn nye.

Ansatte (som oftest ufaglærte og unge mennesker) blir hentet inn fra andre steder i kommunen og blir tilbudt både vakter med og uten overtid. Dette skjer siden denne arbeidsplassen ikke har nokk egne ansatte. Det vil også da si at de blir plassert uten relevant opplæring eller innføring i rutiner og risikoer.

Forsvarlig drift? Jeg mener nei

Deltidsansatte som ikke får lønn på flere måner. Når de omsider får kontakt med ledelsen, etter flere uker/ måneder med gjentatte forsøk på å få kontakt, får de ikke alt de skal ha. Når man takker for at ting ser ut til å løser seg, får man beskjed om at det er deres egen feil at de ikke får lønn, Når man som ansatt har gjort alt og mer for å få det løst på en tålmodig og ydmyk måte.

Denne arbeidsplassen trenger hjelp, og det helst for mange måner siden. Det går enda ikke riktig vei, så her må Bergen kommune begynne å ta ansvar.

Du skal lete lenge etter en dårligere ledelse enn dette. Kan ikke anbefale dette som en arbeidsplass.

Helt forferdelig dårlig ledelse, virker som de har null empati og respekt for menneskeliv.  Kan desverre ikke anbefale dettte som en arbeidsplass.  Håper virkelig noe skjer snart, i tilegg er det nedbemmanning så for og spare penger på nattevakter så skal vi heller ringe politiet og få de til og gjøre jobben våres.

Jeg ønsker å dele min erfaring etter å ha jobbet i Bergen kommune, da jeg mener det er viktig at andre får et innblikk i hvordan det faktisk er å jobbe der – spesielt for dem som ønsker å gjøre en god jobb og ikke misbruke systemet.

Dessverre opplevde jeg arbeidsmiljøet som lite bærekraftig og dårlig organisert. Det preges av sterk mikrostyring, emosjonelt utilgjengelige kolleger og høy utskiftning av ansatte. Mange av de som blir igjen er utmattet og frustrerte. Antall ansatte blir redusert uten at arbeidsmengden tilpasses – vi gikk for eksempel fra å være åtte ansatte til fem, uten tid til pauser eller måltider, og uten mulighet til å gi kolleger avlastning.

Lønnsvilkårene har også blitt dårligere over tid. Ekstratimer blir kuttet, og det virker som om kommunen heller utnytter de ansatte som er igjen, enn å betale for å få inn ekstra hjelp når det trengs.

På tross av dette har jeg møtt flere dyktige og dedikerte mennesker i jobben, og jeg er stolt over å ha fått jobbe sammen med dem. Det er nettopp derfor jeg mener det er viktig å dele denne erfaringen – slik at man kan skape mer bevissthet rundt hvordan ansatte i kommunen blir behandlet.

Jeg kan dessverre ikke anbefale Bergen kommune som arbeidsplass under dagens forhold.