Megaflis avd. Billingstad

Kundene var aldri det største problemet

Å jobbe på Megaflis var en opplevelse – ikke nødvendigvis i positiv forstand, men definitivt minneverdig. Høydepunktet var uten tvil kollegaene mine. Når man konstant må grave seg gjennom en haug av utfordringer, er det tross alt fint å gjøre det med folk som skjønner ironien i å smile gjennom kaoset. Vi hadde nærmest en krigsmentalitet – ikke mot kundene, men mot hovedkontoret. Det føltes som om vi ble motarbeidet ovenfra, samtidig som vi prøvde å holde butikken flytende med tec7 og håp.

Butikkledelsen klarte heller ikke helt å bli enige – en mer usynkronisert gjeng skal man lete lenge etter. En samlet front? Ikke her, nei. Det var mer som en konkurranse i hvem som kunne undergrave hvem raskest. Tilbakemeldinger ble noen ganger lyttet til, men forsvant oftere i "vi tar det med videre"-svart hull eller begravet under alt støvet på lageret. Det er alltid betryggende å vite at konstruktiv kritikk blir møtt med et nikk og glemt så fort man går ut døra.

Favorisering var tydelig, særlig mot enkelte ansatte – tilfeldigvis alltid kvinner. Flaks for dem, antar jeg?

Når det gjelder selve jobben, så var det egentlig en ganske givende arbeidshverdag – mye bevegelse, mange kunder, og nok variasjon til at det aldri ble kjedelig. Vi hadde også tilgang til mye kurs (med varierende kvalitet) som gjorde at vi kinne tilegne oss mye kunnskap om vi ville. Det var selvfølgelig også en god porsjon frustrerte kunder, men det er jo en del av pakken når man jobber i service.

Alt i alt? En lærerik opplevelse – på godt og vondt. Men jeg lærte i det minste hva jeg ikke skal forvente av en ledelse.