Mester Grønn

Jeg jobbet i flere år hos Mester Grønn. Det startet som en jobb jeg hadde håp for, men endte med å sette dype spor i både kropp og sinn. Arbeidspresset var enormt, tempoet konstant høyt, og kravene til mersalg og kundebehandling strenge og lite fleksible. Det var lite rom for å si ifra eller å bli hørt, og man sto ofte i en hverdag preget av stress, lite støtte og lav lønn. For meg førte det til utbrenthet, søvnproblemer, angst og til slutt en langvarig sykemelding. Jeg utviklet etter hvert en så sterk negativ reaksjon på arbeidsplassen at jeg i dag ikke klarer å gå forbi lokalet uten å få ubehag. Jeg har måttet begynne i terapi for å bearbeide det som skjedde.

Sykdom ble ikke møtt med forståelse. Tvert imot opplevde jeg et miljø hvor man helst ikke skulle være syk, og hvor fravær skapte mistenkeliggjøring. Jeg følte meg overvåket, ikke bare på jobb, men også på fritiden. Det ble forventet at man stilte opp uansett tilstand, og det skapte en fryktkultur som satt seg dypt. Jeg har sett kollegaer bryte sammen på jobb og bli hentet av familie fordi de ikke klarte mer. Man følte seg rett og slett som et problem hvis man ikke fungerte hundre prosent til enhver tid. Jeg vet at ikke alle har samme erfaring, men for meg ville jeg nok ikke anbefalt MG som arbeidsgiver for en lenger periode. Det er en ok jobb for en liten periode, men ikke noe mer.

Super koselig arbeidsplass🥰 godt med tilleg i helgene og koselige ansatte! Noe forbedrings potensiale hos ledelsen, men det er vanskelig å komme foruten! Stor trivdes

Jeg er fornøyd med avdelingen jeg tilhører. Hvor jeg har mange gode kollegaer rundt meg. Dette er eneste grunnen til at jeg har holdt ut i jobben.

Den lave vurderingen kommer fra hvordan bedriften behandler de alminnelige ansatte på gulvet.

Svært dårlig lønn som ikke strekker til når matvarer og nødvendigher øker betydelig mer. Særlig for dem med laveste lønnstrinn. Som ligger rundt 180kr/t. Men selv høyeste lønnstrinn er ikke god nok for all arbeidet og slitet man gjør for Mester Grønn.

Ikke får man dekket fottøy, og arbeidsklærne er av dårlig kvalitet, så mange av oss kjøper egne bukser på grunn av dette. Ryggen vår er ekstremt utsatt for den tunge jobben man gjør hver dag, vi får ingen forebyggende hjelp for slitasje på kropp. Jeg har fått prolaps i rygg, og jeg kjenner tre andre kollegaer som også har prolaps.

Det er særlig synd fordi MG som bedrift har gått i overskudd med god margin siste 13 årene. Men arbeidsforholdene har ikke blitt endret eller satset på, til tross for at det er mulig å investere i bedre arbeidsforhold.

Står man opp og er ærlig, så blir man straffet indirekte og har null karrieremuligheter innad kjeden til tross for at dette blir presentert når man søker jobb i MG. Vi har fått beskjed at MG skal være nøytrale i politikk, men har donert penger til Ukraina og er sponsor for frelsesarmeen, men ikke ønsker å støtte pride eller Palestina. Jeg syns dette er utrolig feil, særlig fordi bedriften fremstiller seg som bærekraftig og opptatt av menneskerettigheter.

Dette er en bedrift som sliter deg ut psykisk og fysisk, og selv om det er en utrolig kreativ jobb, så kan ikke dette veies over leveforhold.

Arbeidshverdagen i butikk kan se hyggelig ut på overflaten, men virkeligheten er ofte preget av høyt press, lite støtte og urettferdige vilkår. Mange ansatte opplever å yte langt mer enn de får igjen – både i lønn, rettigheter og anerkjennelse. Nyansatte får ofte ansvar uten opplæring eller veiledning, og viktig informasjon fra ledelsen kommer sent eller gjennom uformelle kanaler. Kravene til effektivitet og kundebehandling er høye, men uten tilsvarende oppfølging eller støtte. Det fysiske arbeidsmiljøet er belastende, med lange dager på harde gulv og liten mulighet for pauser. Ansatte må kjøpe egne arbeidssko, og det er minimalt med ergonomisk tilrettelegging. Det forventes at man “står på” – uansett hvor travelt det er. Bonusordninger gjelder kun ledere, selv om hele teamet jobber mot felles mål. Samtidig jobber mange ansatte langt over sin stillingsprosent uten å få tilbud om større stilling – noe som oppleves som en bevisst strategi for å unngå rettigheter. Sykefravær håndteres dårlig, og man oppfordres i praksis til å møte opp syk. Mangel på bemanning fører til at ansatte må dekke for to, selv når Mester Grønn har store overskudd. Det mases ofte om å jobbe ekstra på kort varsel, og det blir dårlig stemning hvis man sier nei. Innsatsen blir sjelden verdsatt, og det forventes at man gjør mer enn man får betalt for. Alt i alt er arbeidsmiljøet stressende og lite bærekraftig. Mange ansatte er unge og i sin første jobb, og havner i et system som mangler støtte, forutsigbarhet og rettferdighet. Det er ikke blomstene som visner – det er de ansatte.

Et ok arbeidsmiljø om man er i rett avdeling.

Lønn og betingelser ok, men stor variasjon innad i nivåene og mellom nivåene.

Ledelsen er ekskluderende og har en lederstil som er utdatert. Karrieremuligheten er å komme seg fra butikk og inn til hovedkontoret, men når du først har kommet inn der så står man på stedet hvil.

Nepotismen er i høyeste grad til stedet, men nå er jo dette en familiebedrift.

Work life balance varierer fra avdeling til avdeling, men generelt er det lav arbeidsbelastning for de ansatte på HK.

Noe godt og noe mindre godt, sånn er det overalt. Men i sum ble opplevelsen negativ for meg

Mester grønn for meg har vært en plage. Sjeldent jeg har gruet meg til å gå på jobb før men denne kjeden er unntaket.

Elendig ledelse som kun tenker på penger. Butikkene går ekstremt mye i pluss ukentlig. Uansett hvor mye penger kjeden tjener så er aldri nok til å ansatte flere. Man jobber for minst 2 personer hele vakta. Lønna er ikke minst dårlig.

Er du syk så føler du kriminell. De sponser ingenting for de ansatte. Verken treningssenter ellernoe. Men å ta inn slags person som sikkert koster  flere hundretusen for å lære de ansatte å behandle kunder, det har de råd til. Jeg trivdes i begynnelsen men etter 4 år var det nok. Aldri mer Mester Grønn. Anbefales ikke!

Jeg jobet på Sandvika Storsenter som student og trivdes veldig godt med både kollegaer og ledere! Jeg hadde en 10% stilling, men fikk ofte jobbe mer om jeg ønsket det. Vaktene ble alltid tilpasset timeplanen min på studiet. Opplevde det som fleksibelt å få byttet vakter.

Vi hadde også gode avdelingsmøter, hvor vi gikk gjennom vurderingene vi som butikk fikk fra kunder, men også ansattundersøkelser. Det opplevdes som åpent og ærlig, med et fokus på hvordan vi sammen kunne bli bedre.

Jeg opplevde selv ikke å bli forfremmet, men flere av mine kollegaer ble butikkledere i andre MG-butikker. Det sier meg at det absolutt er muligheter for mer ansvar og å klatre på karrierestigen.

Jeg opplevde at vi var et lag, og det var rett og slett utrolig ålreit å jobbe på Mester Grønn Sandvika Storsenter!

Hyggelige folk, hyggelige kunder. Ikke store problemer med selve butikken men det å være ansatt på mester grønn generelt suger. Gøy med blomster men arbeidsmengden er alltid tung, det er mangel på (ekstra) personalet og dårlig betalt.

Veldig synd at ledelsen ødelegge arbeidsplassen!

Er veldig glad i blomster, og det kreative som er med i jobben.

Hadde veldig hyggelig å støttende kollegaer<3

Men når du blir konstant kjeftet på og blir snakket til nedlatende hver dag, vil det gjøre noe med psyken din.

Du fikk høre at du ikke var flink nokk eller rask nokk. Egentlig fikk du beskjed om at du var udugelige.

Det er preget av manglede opplæring av ledelse. Du får opplæring av kollegaene dine i smug...

Så om du liker å bli behandlet dårlig så er dette jobben for deg!

Du må forvente å jobbe mye mer en stillingsbeskrivelsen din sier.

Og om du ikke rekker alt, så blir dette tatt opp.

Om du har fri en dag og om noen blir syke

er det forventet at du skal stille på jobb. Om du ikke kan stille opp blir dette tatt opp.

Og fyy om du blir syk..

Hadde den beste kollega-gjengen i min tid på arbeidsplassen, og det var de som gjorde hverdagen levelig. Elendige ledere, skyhøye forventinger og kritikk om man ikke klarte å levere. Er man syk forventes det allikevel at man møter opp på jobb, og ønsker man ferie er det bare å glemme å komme med ønske. Beste avgjørelsen i livet var å forlate denne arbeidsplassen.

Vurdere du å jobbe her må man ha en sinnssyk psyke, ingen forventninger til respekt av fritid og ikke bry deg om ha det trivelig på jobb.