Nygård Bo- Og Behandlingssenter

Arbeidshverdagen ved Nygård bo- og behandlingssenter oppleves ofte som krevende og preget av mye ustabilitet. Bemanningen varierer og det er ikke uvanlig at ansatte må håndtere en høy arbeidsbelastning med for få på jobb. Dette skaper en uforutsigbar arbeidshverdag hvor presset på de ansatte blir stort over tid. En utfordring mange opplever er også en ustabil og lite tilstedeværende ledelse. Beslutninger kan endre seg raskt, og det oppleves ofte manglende oppfølging når ansatte står i krevende situasjoner. Flere sitter derfor igjen med følelsen av at de må håndtere vanskelige situasjoner alene, uten den støtten som burde være på plass. Det finnes mange dyktige og engasjerte ansatte som ønsker å gjøre en god jobb for beboerne, men når arbeidshverdagen preges av høyt press, hyppige endringer og lite forutsigbar ledelse, går det utover både arbeidsmiljøet og motivasjonen.

Arbeidsplassen hadde hatt mye å vinne på mer stabil ledelse, tydeligere struktur og bedre støtte til de ansatte som står i den daglige driften.

Arbeidsmiljøet ved denne arbeidsplassen har klare utfordringer, særlig når det gjelder ledelse og bemanning. En gjennomgående kultur gjør at selv interne avdelingsbytter sjelden fører til forbedring.

Omsorg og kvalitet vurderes ofte ut fra økonomiske hensyn, og arbeidskraften oppleves i stor grad som en ressurs som skal utnyttes maksimalt.

Bemanningen er presset, og ansatte må stadig ta på seg oppgaver utenfor stillingsbeskrivelsen, noe som tærer på både helse og motivasjon.

Samtidig finnes det mange dyktige og engasjerte kollegaer som bidrar til et støttende fagmiljø. Lokalene er moderne og trivelige, men svært uoversiktlige i en hektisk arbeidshverdag.

Arbeidsmiljøet preges av stor variasjon, både når det gjelder kollegaer og det daglige samarbeidet på tvers av faggrupper. For ansatte som trives i et miljø med høyt tempo og skiftende utfordringer, kan dette oppleves stimulerende. Samtidig kan manglende kontinuitet og ujevn støtte fra nærmeste leder gjøre det krevende å opprettholde faglig og personlig trygghet i arbeidshverdagen. Det er begrensede muligheter for videre karriereutvikling uten at man selv aktivt krever det, og det oppleves i mange tilfeller som lite rom for å vokse i stillingen. Kompetanseheving og videreutdanning anerkjennes ikke nødvendigvis økonomisk eller praktisk, selv når det er faglig relevant for avdelingen.

Underbemanning og høyt arbeidspress.

Lite støtte fra ledelse i utfordrende situasjoner.

Dårlig planløsning med lange avstander.

Lite ergonomiske stoler og sofaer, pasienter og personal preges.

For mye fokus på data og for lite på pasientoppfølging.

Dårlig velferdsteknologi.

Innsparinger som går ut over pasienter.

Dårlig årsturnuser.

Arbeidsplass med høyt arbeidspress og lite bemanning. Arbeidstakere lyttes i liten grad til hva gjelder forbedringstiltak som gagner pasienter og ansatte.

Generelt lite støttende ledelse med enkelte unntak.

Arbeidsinnsats og kompetanse verdsettes i liten grad