Østerås Barnehage avd. Fururabben

Jeg opplevde at dette var en arbeidsplass med mange gode muligheter og mye positivt potensial. Samtidig var det et grunnleggende problem i arbeidsmiljøet som jeg opplevde at man ikke ønsket å snakke ordentlig om.

Det føltes litt som at det var en ball i rommet som fikk bevege seg fritt. Problemet var ikke nødvendigvis at ballen eksisterte, men at ingen ønsket å stoppe den eller spørre hvorfor den stadig traff folk. De som forsøkte å peke på ballen, opplevde i stedet at oppmerksomheten ble rettet mot dem. Plutselig var det den som sa fra som ble en del av problemet.

Jeg opplevde også situasjoner hvor personlige egenskaper ble trukket inn på en måte som ikke hørte hjemme i et profesjonelt arbeidsmiljø. Når man forsøker å ta opp slike ting og samtidig opplever at ledelsen ikke tar tydelige grep, blir det vanskelig å tro at situasjonen faktisk vil endre seg.

For meg ble dette etter hvert en vurdering av hvor arbeidsmiljøet var på vei, ikke bare hvordan det var der og da. Jeg valgte derfor å gå videre før situasjonen fikk utvikle seg ytterligere.

Det er nå rundt to år siden jeg jobbet der, og jeg har i ettertid tenkt mye på hva som kunne vært annerledes. Jeg tror arbeidsplassen har gode muligheter, men det krever at man tør å snakke om selve problemet – også når problemet er ubehagelig å ta tak i. Hvis man hele tiden skyver ballen videre, vil den til slutt fortsette å treffe de samme menneskene.