Sporveien

Det er en del som er bra med Sporveien. Mange trivelige folk, god fleksibilitet og grei lønn. Gratis kollektivtransport er også kjekt å ha.

Det som derimot ikke er bra i det hele tatt er (mellom)ledelsen og arbeidsmiljøet enkelte steder. Der er det fritt frem for å gjøre akkurat hva du vil og absolutt ingenting får konsekvenser. Løsningen er som regel bare å skyve problemet under teppet eller få noen andre til å overta oppgavene det angår. Helt unødvendig pengebruk for å slippe å ta tak i ting er man heller ikke fremmed for. Dette resulterer i en kultur der enkelte tar seg til rette i form av å ikke gjøre jobben eller utvise dårlig oppførsel, mens andre jobber seg i hjel og tar imot dritt uten noe form for anerkjennelse eller kompensasjon. Sistnevnte blir ikke hørt når de prøver å si klart ifra.

Sporveien er et konsern med over 3000 ansatte, så vil være noe varierende mellom hvilken avdeling og jobb man har. Men generelt sett bærer Sporveien sterkt preg av driftsfokus- alle jobber målrett for at kollektiv transporten skal fungere.

Å jobbe som trikk- eller T-bane- fører er svært godt lønnet sett opp mot kravene for å bli ansatt. Sporveien har også hatt sterke fagforeninger over lang tid- noe som medfører mange goder og rettigheter jeg ikke har hatt sett hos tidligere arbeidsgivere.

Det er utydelige roller og ansvar i store deler av organisasjonen. Videre opplever jeg at mellomledere i stor grad rekrutteres på bakgrunn av faglige kvalifikasjoner. Det er ikke alle som ikke har så stor interesse for å lede andre, utvikle organisasjonen eller for å tenke ‘utenfor boksen’. Videre så er det ikke så lett å få til samarbeid på tvers, for mange verner om sin måte å gjøre ting på.

Sporveien kunne vært et godt sted å jobbe. Selskapet samler mange fagområder, uansett om du er fører, har fagbrev eller jobber administrativt. Selskapet tilbyr relativt gode betingelser, avhenging av utdanning og forventning, men er du høytutdanna vil du mest sannsynlig slutte innen 2 år.

Selskapet sliter med:

- dårlig ledelse på tvers av hele selskapet. Det finnes gullkorn, men de er sjeldne. Det savnes tydelige retningslinjer for ledere som gjør at det er et strukturelt problem som ikke kommer til å bli løst. Det er mange som varsler.

- mangel på innovasjon og treige prosesser.

- utydelige grensesnitt og rollefordeling fører til ledere som ikke vil samarbeide, men heller drive omkamper for å markere revir.

- få ledere tør å deligere ansvar eller å utfordre sine ansatte

- total mangel på feedbackkultur

Mange dyktige kolleger og muligheter for ulike stillinger. Det er stadig spennende utfordringer å delta i. Dessverre er ledelsen svak og mange av lederne bygger hoff - du er enten inne eller ute - dette fører til usikkerhet hos mange og fører til lavt initiativ hos mange.

Ikke enig i at lønnen er dårlig, tvert imot. Og står du på litt ekstra, kan det bli riktig bra. Men turnus-/skiftarbeid passer ikke for alle, og kan være utfordrende å kombinere med familieliv.

De som klager på betingelsene forøvrig, har nok aldri jobbet i privat næringsliv, og vet ikke hvor godt man har det i Sporveien: Selvfølgelig er det mye som kunne vært bedre, men på en arbeidsplass med så mange ansatte er det umulig å gjøre alle 100% tilfreds.

Meget bra og inkluderende arbeidsmiljø: Her jobber alle hudfarger, kulturer, interesser og legninger i god harmoni.

Varierende kvalitet på mellomledere, og tildels inkompetent administrasjon - få med erfaring fra førerstolen; og det merkes.

Inkluderende arbeidsplass, uansett legning, hudfarge, religion, mental helse, alder og fysikk.

Stort minus er at ledelsen/planavdeling ikke vet hvordan det er å kjøre tog, hvilket leder til unødig stressende situasjoner.

Men hører de? Nei, de vet naturligvis best.

Det er en trygg arbeidsplass, ok lønnsbetingelser, supre kollegaer, arbeidstidene er helt grusome men med en ok fleksibilitet.

Jeg trives godt i Sporveien. Mange gode kollegaer.

God lønn

Litt for stor avstand mellom ledere og annsatte