St Olavs Hospital Hf Universitetssykehuset I Trondheim

Dessverre kun fokus på drift. Lite fokus på utdanning eller arbeidsmiljø.

Gode kollegaer og interessante oppgaver, men mange dårlige mellomledere og HR-ansatte som gir et dårlig arbeidsmiljø. Usikre karriereveier, og lite rom for ansatte med nytenkning/som skiller seg ut. Belønner folk som går i takt, som møter opp og gjør jobben sin, men ikke mer enn det. Siden de er universitetssykehus og har monopol på en lang rekke stillingstyper i regionen, har de ikke reell konkurranse. Det gjør at de kan behandle sine ansatte langt dårligere enn det som egentlig er greit, fordi de vet at folk heller vil ha en dårlig jobb enn ingen jobb. Dette var drømmearbeidsgiveren, og jeg hadde så mange ideer, entusiasme og ambisjoner i stillingen, men jeg er sakte men sikkert brutt ned av svært dårlig ledelse, og leter aktivt etter annet arbeid. Dette gjelder også flere av mine aller dyktigste kollegaer.

Trygg og ryddig arbeidsplass med mange hyggelige folk. Lønna er lav, men tilleggene for kveld og helg er god.

Arbeidsmiljø preget av mange ansatte som gjør en middels minus innsats. Mange rause og hyggelige ansatte innom, men forsvinner like raskt ut igjen. Lite rom for faglig diskusjon og uenighet. Ledere fullstendig uten bakkekontakt og som ikke tar tak i ukulturer (bla. mobbing av både pasienter og ansatte). Høy turnusbelastning.

Lønna er vesentlig dårligere enn i andre helseforetak. Byttet fra et Oslo-sykehus og gikk ned 150k i årslønn for samme stilling. Kniper igjen på ansiennitetsberegninger, mastertillegg, kompetansetillegg, forskyvninger mm.

Spikeren i kista for min karriere i offentlig sektor.

Spennende fagmiljø og høy kompetanse. Men som de fleste offentlige sektorer er det dårlig lønn, ingen mulighet å forhandle og lønnstak. Så etter Max ansiennitet og videreutdanninger er lønna enda helt elendig.

Kollegamiljøet er preget av å kontrollere andre og jobbes det for hardt blir det dårlig stemning. Sjefen sjekker at folk går ut av pausen på klokka og man får tilsnakk om en ikke gjør dette. Selv om jobben i blir gjort uansett. Er man effektiv får man smekk på fingrene. Søkte meg til privat sektor og startet egen bedrift. Har nå ingen lønnstak og jobber fra hvor jeg vil med et utrolig faglig dyktig team med lik tankesett. Blir aldri å søke offentlig sektor igjen

I løpet av min tid på stolavs gjorde jeg i hovedsak kun én veldig repetitiv oppgave. Dette til tross for at jeg var tydelig rundt mine ambisjoner på jobbintervjuet, noe som ble godt tatt imot. I tillegg var det en kultur hvor f.eks. dopauser utenfor lunsjpausen ble uglesett, og alle måtte skrive opp hvor mye de hadde gjort i løpet av arbeidsdagen på en liste på døra.

Rundt uke 20 fikk jeg beskjed om at vikariatet mitt ikke kom til å bli forlenget fordi det ikke lengre var behov for meg. Man har krav på fast stilling etter 14mnd, jeg hadde jobbet der i 13,5mnd. Det ble ansatt en student, og avdelingen manglet fortsatt 2,5 stilling for å være fullt bemannet.

Jeg benyttet mammapermisjonen til å søke jobb i privat sektor innen en annen bransje. Begynte i ny jobb et halvår senere hvor startlønna jeg fikk jobb var 130k høyere enn jeg hadde som bioingeniør med seks års ansiennitet (gikk fra 420k/året til 550k/året). Det er forøvrig verd å merke seg at maks lønn med maks ansiennitet som bioingeniør var på dette tidspunktet (2022) 500k. Ingen mulighet for forhandling, og jeg mener å huske at lønna øker med ca 4% hvert år, men dette kan være feil.

Jeg kommer aldri til å søke jobb på stolavs igjen. Og jeg kommer aldri til å anbefale noen til å gjøre det heller.

Jobber på en fin avdeling med mange ulike arbeidsoppgaver. Det er dessverre noen utfordringer knyttet arbeidsmiljø innad og mellom yrkesgruppene.

Vanskelig å få seg fast jobb. Som sykepleier har jeg følt meg som et hode på blokka, og ikke som en verdsatt arbeidstaker. Ved svangerskap fikk jeg beskjed om at mitt nesten tre år lange vikariat ikke kunne fortsette pga sparing. De har ansatt sykepleierstudenter og nyutdannede sykepleiere for å fylle mine vakter. Svært godt arbeidsmiljø, som ikke kan erstattes kommunalt. Lite hjelp av htv. Tredelt turnus med lite påvirkningskraft. Dyr parkering for oss som bor utenbys. Ikke tilstedeværende ledere. Lederne har for mange andre oppgaver, hvilke vet ikke vi på gulvet. Mange pasienter per sykepleier.