Sykehuset I Vestfold Hf

Jeg jobber i stab ved Sykehuset i Vestfold. Det er mange dyktige kolleger som virkelig bryr seg om faget sitt og pasientene. Likevel opplever jeg at det er vanskelig å bidra til forbedring og utvikling. Kulturen preges av byråkrati, kontroll, mistillit, posisjonering og omorganiseringer. Mye tid og ressurser går med til lite.

Dette ble kanskje litt negativt, men potensialet er enormt! Hvorfor er det ikke større fokus på mennesker i et sykehus!? Kanskje en melding på Jobbi kan skape revolusjon ;)

Hvis du arbeider her kan du være heldig og få jobbe på en avdeling med godt arbeidsmiljø, men mest sannsynlig er det sånn halvveis. Lønna er etter tariff og som kjent blir ikke helsevesenet prioritet. Vanskelig å få en god balanse mellom jobb og fritid, siden det er konstant underbemanning, overtidsarbeid og utmattelse grunnet dette etter jobb. Kaffen er i det minste gratis for de ansatte, men vi har ikke eget pauserom og spiser foran PCen.

Kvinnedominert arbeidsplass, vanskelig å komme inn i de gruppene som er dannet allerede. Opplæring var god og man fikk raskt på plass det man trengte for å starte i jobben. Lite struktur og effektivitet i arbeidsoppgavene og man blir ikke belønnet om man gjør ekstra arbeidsinnsats.

Koselig å kunne spise lunsj med flere fra samme avdeling og snakke om ulike temaer. Helt greit betalt

Jeg er veldig fornøyd med min arbeidsgiver SiV! Selvom lønnen nok aldri vil bli bra, så er den ok nok for oss (les: min husholdning). Jeg opplever å lære noe nytt hver dag og opplever gode kolleger og et generelt godt samhold. Mine ledere oppleves som varierende i den forstand at de har gode dager og dårlige dager. Men dette er jo mennesklig. Javnt over vil jeg si at dette er en god arbeidsplass. Krevende, men god. Vi har alle ansvar for at hjulene går knirkefritt. Godt samarbeid, kompetente og imøtekommende kolleger gjør dette mulig.

Var i praksis i ambulansetjenesten ved Sykehuset i Vestfold. Det var en så dårlig opplevelse at jeg endte opp med å avbryte studiene. Følte meg ikke velkommen og praksisoppholdet på arbeidsplassen bidro til å gi meg utfordringer med mental helse.

Jeg opplevde at jeg hele tiden hang etter eller utenfor på et eller annet vis. Selv om jeg forsøkte å bedre situasjonen selv, opplevde jeg stadig ubehageligheter med andre ansatte. Det er naturligvis begrenset hva man kan endre på noen måneder, men poenget mitt er at min korte opplevelse med arbeidsmiljøet førte til relativt store konsekvenser i mitt liv.

Etter praksisperioden er jeg oppriktig redd for å en dag ha behov for en ambulanse, og bli møtt av de ansatte som jobbet der da jeg var i praksis.

Jeg opplevde denne arbeidsplassen som bakoverstrevende. Det er en enorm arbeidsgiver med mange fagfelt, så jeg kan ikke snakke for alle. Jeg opplevde at mange lederkollegaer gjorde så godt de kunde, men at det var sentrale ledere som ikke ønsker innovasjon. Ved konflikter svarte de med "Det er frivillig å jobbe her", istedenfor å ta tak i problem eller lytte til forslag til løsninger. Dårlig lønn, hvertfall i den posisjonen jeg var i.