Sykehuset Innlandet Hf

Hektisk, uforutsigbare vakter, gode kolleger, underbemannet, dårlig ledelse, blir kontaktet i ferier og under sykdom om ekstra vakter eller bedt om å stille på jobb uansett ferie eller sykdom. Blir beordret på jobb. Føles som en aldri egentlig har fri.

En arbeidsplass hvor budsjett er viktigere enn pasientsikkerheten, og lav bemanning er en rød tråd. Har det vært en krevende periode? “Versågod her har dere 5 poser twist”. Tenk alle pengene de kunne spart på twistposer, og heller brukt til å koste på seg å leie inn ved fravær og/eller overbelegg.

Oppleves å ha en ledelse som kun jobber for de over seg, ikke de på gulvet.

Rullere på hvem som jobber jul, påske osv? Nei det går ikke ann. Sier turnusen din at du skal jobbe, så skal du jobbe. Selv om det er syvende julekvelden på rad.

Og tilrettelegging ved ulike helseplager eller utfordringer? Da får du til svar at “da må du bli gravid. Det er eneste måten du kan få slippe det på”

Travle dager med mye utfordringer, mange syke pasienter, masse gode kollegaer og mye dårlig ledelse.

Dårlig ledelse generelt over hele huset. Dårlige lønnsforhold og ingen goder. For få ansatte, så de få som er der brenner lyset i begge ender

Jeg har trivdes godt med å jobbe her som vikar. De andre ansatte er hyggelige og hjelpsomme, og lytter alltid til mine betraktninger og bekymringer. Godt betalt i forhold til at jeg er assistent, og alltid tilbud om vakter. I tillegg trives jeg med pasientene og arbeidsoppgavene mine. Beste jobben jeg har hatt hittil.

Sykehuset Innlandet HF burde være blant Innlandets mest spennende arbeidsplasser, men dessverre mener jeg dårlig ledelse og fraværende satsing på å mobilisere dagens medarbeidere bidrar til å hemme den nyutviklingen og de gode prosessene som burde være hovedprioritet.

Der finnes mange svært dyktige medarbeidere med høy faglig integritet som brenner for jobben sin, men dårlige prosesser rundt både ansettelser og utvikling bidrar til at mange gir opp. SI må omstille seg i stor grad framover, da må de rett og slett bruke de ansatte bedre.

Det er et helt fint sted å være for å få med seg noen år med god erfaring, men karriereutvikling tror jeg man må gjøre utenfor. Evt slutte og komme tilbake. Men vil man selge arbeidskraften sin et sted hvor kompetanseutvikling ikke er i høysetet? Eller at relevant kompetanseutvikling man tar på eget initiativ ikke fører til nye utfordringer?

Hierarkisk arbeidsmiljø hvor man må please de riktige folkene for å ha det ok på jobb. Varslere blir skviset ut og mistenkeliggjort. Dårlig bemanning. Ingen frynsegoder. Uforholdsmessig lav lønn. Høyt arbeidspress uten tilstrekkelig kompensasjon. Overtidsarbeid kan kun tas ut i fritid når det passer for arbeidsgiver.

Jobber i psykiatrien på et av sykehusene og det er preget av dårlig lederskap. Miljøet er sterkt styrt av hierarki og du må bli likt av de «riktige» for å få muligheter. Hvis du får muligheter eller ekstra ansvar forventer de at du skal være takknemlig for muligheten og ikke snakk om å få noe mer lønn for ekstraoppgavene.

Her er man en brikke som kan erstattes, dessverre er dette veldig tydelig. Det er vanskelig å komme seg fremover eller å få god nok tilrettelegging om man ikke «kjenner de riktige folkene». Det er veldig gode kolleger som gjør så godt de kan, men dette er dessverre ikke alltid nok. Ikke får man ekstra for utdanning heller…

Ufrivillig deltid er et stort problem i sykehuset Innlandet. Som småbarnsforeldre er det vanskelig å skulle hoppe på ledige vakter, som ALLTID var på kveld, natt, helg eller helligdager.