Tolletaten

Her er det få utviklingsmuligheter og lav lønn. Fantastiske kollegaer som alle fortjener bedre lønn!

Jeg er stolt av å jobbe i Tolletaten. Her er det plass til alle. Mangfoldet beriker arbeidsmiljøet vårt. Vi har et sosialt og støttende miljø, hvor kollegaene alltid er der for hverandre. Hyggelige samtaler og latter er en del av hverdagen. Jeg føler meg virkelig velkommen og inkludert. Ledere som er dyktige og imøtekommende bidrar også til den positive atmosfæren. Å jobbe her gir meg både mening og motivasjonen hver dag

Kommer veldig an på hvor du jobber. Stort sett veldig gode og morsomme kollegaer i mange avdelinger. Viktig og spennende samfunnsoppdrag. Lederskap er veldig seksjonsavhengig. Gode muligheter for videreutdanning. Noen avdelinger har fleksibilitet og andre ikke. Etaten er litt todelt. Bærer preg av å ha neglisjert tollfaglige ansatte i årevis og behandle nyansatte med annen utdanning bedre. Både i forhold til lønn/tillit til goder osv. En del uro rundt dette. Du må også være glad i å leve i konstant omorganisering. Ting rekker ikke å sette seg og så fort det begynner å fungere bra skal det omorganiseres igjen. Det er ikke en såkalt trygg statlig jobb lenger. Opplever at toppledelsen ikke helt vet hva etaten faktisk har ansvar for og tror at alt kan digitaliseres på en time. Men sjefene og folka nedover står på og gjør så godt de kan med rammene de får. Andre etater får til stadighet æren og oppmerksomheten for jobben Tolletaten gjør, dette fører til at den får utdelt mindre penger fordi de blir litt glemt i det store samfunnsbildet. Gode kollegaer, god sjef og viktige arbeidsoppgaver uten altfor stor pisk er grunnen til at jeg har blitt her en del år.

«De og vi»-mentalitet, der du enten er tidligere toller eller «ekstern» som kommer fra skolebenken. Vareførselsdivisjonen har ingen opplæring, oppfølging, retning, krav eller forventninger til arbeidet. Dette gjør det vanskelig for «eksterne» å komme inn, da det ikke gis konkret informasjon om arbeidsoppgaver eller hva som forventes. En arbeidshverdag som på sikt føles svært meningsløs.