Sats Vest

Å jobbe i SATS har få positive sider. Det største lyspunktet er samholdet blant kollegene som ofte er utrolig bra. Det er derimot et resultat av at ansatte må verne omhverandre når negative hendelser oppstår og ikke følges opp av kundeservice på en tilstrekkelig måte. Det er ikke uvanlig at ansatte møter på aggressive, voldelige eller truende kunder. SATS har interne retningslinjer for hvordan slike hendelser skal følges opp, men disse følges sjeldent.

SATS står sterkt bak sitt slagord "Members first", og det vises tydelig i nedprioriteringen av de ansatte. Kunder som bryter regelverket straffes ikke på en tilstrekkelig måte, selv når regelbruddet går utover sikkerheten til ansatte eller andre medlemmer.

Et annet moment er arbeidsoppgavene, som kan variere fra senter til senter. Noen sentere vasker mye av utstyret og lokalet selv, mens andre har vaskeselskaper som gjør dette. Uavhengig om du jobber på et senter med mye eller lite vask, forblir lønnen i henhold tariffavtale, du får med andre ord ikke bedre lønn for å arbeide på et senter som vasker selv.

Kvaliteten på ledelsen varierer massivt mellom sentrene. Noen sentere har ledere som jobber på gulvet med deg og støtter deg godt, mens andre har fraværende ledere som du nesten ikke ser. I høytidene er ledelsen svært tilbakeholdne på antall timer som senteret får til bemanning, som resulterer i dårligere sikkerhet for de ansatte.

Det er noen karrieremuligheter i SATS, særlig for personer uten utdanning. Flere senterledere har fått stillingen ved å arbeide seg opp i systemet, enten som gruppeinstruktør eller resepsjonist. For personer med høyere utdanning vil jeg anbefale å se andre steder.

Sats er er er supert sted for alle ufaglærte som vil inn i en bransje med muligheter for å jobbe seg oppover i ulike stillinger f eks som resepsjonist eller i barnepassen. For personlig trenere er Sats et bra sted å starte karrieren da man har unik tilgang til mange medlemmer. Som etablert pt kan Sats være et fint sted for "melk og brød" men ingen sted å være om man ønsker å bli verdsatt eller ha karrieremuligheter. Fokus på faglig integritet og utvikling er helt fraværende når det gjelder personlig trening og det som gjelder er å levere mest mulig pt timer, ikke innholdet i de.

Man tjener godt som erfaren pt som leverer fult på høyere nivå men sliter seg i hjel de første årene om man i det hele tatt kommer gjennom de.

Sats generelt bærer preg av kjededrift på alle områder man skulle ønske de ikke var det: man er bare en av mange ansatte, det er lite fleksible systemer, godene til de ansatte er fraværende og lønnen er lav hos alt fra barnepassere til ledere. Sats trenger ikke ha konkurransedyktig lønn når tilgangen til folk å ansette er så stor og gjennomtrekken er dermed også høy.

Sats generelt og Sats Ringnes Park spesielt bærer preg av et minimum brukt på personalrom, renhold og vedlikehold og arbeidsmiljøet rent fysisk er ikke godt. Når karrieremulighetene for de som en gang startet som en gruppetime instruktør er så store at de til slutt ender opp som senterleder bærer også Sats generelt og Ringnes Park spesielt preg av ledere uten lederudtannning eller gode lederegenskaper og dermed blir også det generelle arbeidsmiljøet dårlig. Sats er notorisk dårlig på interne kurs, opplæring og oppfølging av ledere og applauderer de som følger "the way of working" over de som tar vare på mennesker. Regler og rutiner trumfer et hvert menneskelige behov i en børsnotert kjede som jakter profitt.

For å starte med det positive: Et fantastisk arbeidsmiljø blant ansatte på gulvet, og jeg har inntrykk av at dette går igjen på flere sentere. Man koser seg på jobb på grunn av kollegaer og på tross av alt annet som er galt i Sats.

Karrieremulighetene vil jeg si er midt på treet. Man har mulighet til å bli instruktør i regi av sats dersom man ønsker det som resepsjonist. Man har også til en viss grad mulighet til å jobbe seg oppover til å bli MoD, assisterende senterleder eller senterleder, men mitt inntrykk er at trynefaktoren er høy. Dessuten er lønnsbetingelsene ekstremt dårlige, så vil man egentlig jobbe seg oppover?

Work-life-balance vil jeg også si er dårlig. Man rullerer på vakter fra 06 på morgenen til 23 på kvelden gjennom uka, så normale hverdagsrutiner er det bare å glemme dersom man jobber fulltid i Sats. Gjennom uka er man konstant trøtt, særlig de ukene hvor man jobber helg i tillegg. Arbeidsdagene består av vasking, vasking og atter vasking. Man er mye alene på jobb, ofte mer enn hva som er forsvarlig ettersom man er nødt til å håndtere en hel del tøffe og uønskede situasjoner som involverer medlemmer.

Sett bort ifra lønn og betingelser er ledelsen i Sats det største problemet. Å gi tilbakemelding om hva som ikke fungerer på senter er det bare å glemme. Gjentatte tilbakemeldinger om at ansatte føler seg utrygge på jobb, belastende arbeidsmengde og at man har for lite ansatte å spille på blir ignorert. Budsjetter og å spare på lønnskostnader er det viktigste. Medlemmene kommer før ansattes trygghet fordi det er medlemmene som genererer cash. Varslinger blir ikke tatt på alvor, og man sitter til slutt igjen med en følelse av å være mindreverdig. Ledere høyere opp evner heller ikke å se at det er stor forskjell på miljøet blant medlemmene på de ulike sentrene, og at det derfor må bemannes ulikt og tas ulike hensyn. Samarbeidet med Antidoping Norge bør også trappes opp.

Støyete arbeidsplass. Ambulerende ledelse som ikke rekker å ha oversikt.