Würth Norge

Tiden jeg jobbet der så var det mye uheldige opplevelser. Preg av dårlig ledelse, svært usunn kultur og et giftig arbeidsmiljø.

Det var her jeg forstod og lærte at ansiennitet triumfer fremfor kompetanse. Men det kan være de har blitt bedre på dette nå, om de skal overleve er de nødt til å få inn nye hoder med rett kompetanse på rett sted.

Jeg er i god tro om at det har skjedd forbedringer der de siste årene. Så kan være jeg hadde gitt høyere score nå, men basert på mine erfaringer og hvor kaotisk det var under min periode. Så velger jeg å stå hvor jeg står totalt sett med min vurdering.

Edit mai 2026:

Jeg kom meg bort! Fikk meg en ny jobb for noen måneder siden hvor jeg føler meg ønsket, verdsatt og sett hver dag. Var gresset grønnere på den andre siden? Definitivt!

I fare for å gjenta meg selv: Ikke søk på jobb her. Ønsker du deg selv virkelig så vondt?

Alt var så mye bedre før!

I de siste årene så har Würth gått fra å være en kjempefin arbeidsplass til å bli en arbeidsplass hvor svært mange ansatte misstrives på en eller annen måte. Hersketeknikker, usynliggjøring og en fraværende ledelse har gjort at veldig mange ansatte ikke lenger føler noe eierskap til jobben sin. De bare «hever» lønn og flyter med strømmen.

Det innebar mye stolthet i det å jobbe i Würth frem til ca 2021-2022. I perioden etter 2021-2022 og frem til i dag så har det blitt gjennomført store omveltninger innad i selskapet. Innsats og resultat belønnes ikke lenger - alle hever samme lave lønn. Den eneste måten å klatre i gradene er blind lojalitet. Egenhet, utdannelse og innsats kan ikke måle seg opp mot «ja-mennesker» når forfremmelser og lønnsøkninger skal gis ut.

Ledelsen snakker offentlig om stor takhøyde og sosial trygghet. Dette gjelder kun for de som er enige med ledelsen sine meninger. For alle oss andre som har egne meninger så blir vi oversett, usynliggjort og stemplet som illojale.

For 10 år siden så hadde jeg anbefalte Würth som arbeidsgiver til alle. I dag så vil jeg fraråde alle til å søke her. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som daglig ser etter en ny arbeidsgiver. Krysser fingrene for at jeg finner noe snart.

Dårlig lederskap.

Mye lovnader og minimalt med handlinger. Dårlig lønn og karrieremuligheter. Mye tomme løfter.

Jeg har jobbet i vikariat. Opplæring her var skammelig, vanskelige og utdaterte programvare som salgsystem i butikk. Har for det meste vært alene. Mine nærmeste ledere var greie men. Coaching møtene var elendige. ikke noe læreværdig i det, var for det meste et A4 ark med spørsmål som en ai robot kunne laget bedre. Gjekk aldrig av arket og forhold seg fast til det. Når en selger skal lære seg å selge finnes det 1000 måter å lære det vekk på men coating opplegget bygger ikke på noe.

Har aldrig hatt en jobb der jeg har hatt på lite arbeidsoppgaver. Og så få oppgaver, det var og mangel på kunnskap som har gjort ting utrolig vanskelig

Topptung ledelse uten vilje til endring.

Her er det dessverre svært mange mellomledere som hverken produserer noe av nytte eller hjelper til med forbedringer. Istedenfor er de mer opotatte av å virke så opptatt som mulig, samt å gjøre det absolutt minimale for å unngå å få fyken. Her er det dessverre en del feilansettelser som har ført til forverring av situasjonen også. Mennesker uten kompetanse har blitt ansatt pga vennskap med eksisterende mellomledere. De som produserer / og eller har vært opptatt av å komme med innspill til det bedre går nå helt apatiske rundt etter mange år med knebling og ignorering. Istedenfor å ta til seg konkrete innspill har ledelsen kjørt på med såkalt «growt mindsett» som kun er oppgulp fra 70/80-tallet. Bare resiskulerte gamle tanker som alle har hørt før… Men de som burde vært «growt», altså ledelsen,er overhode ikke endringsvillige.

Problemer som tas opp med HR blir heller ikke tatt tak i, maken til konfliktskyhet skal man lete lenge etter. WN har dessverre også blitt et perfekt sted å gjemme seg for arbeidsskye mennesker.

Innmari synd, den stoltheten vi hadde er nå borte, mye pga ledelse og HR som stikker hodet i sanden.

Würth Norge AS – en mester i å virke travle, men uten å faktisk lytte, lede eller utvikle.

På overflaten fremstår det som en veldrevet og strukturert organisasjon. Det ropes høyt om verdier, internkultur og lederskap. Men virkeligheten er en annen: en arbeidshverdag preget av stillestående prosesser, fraværende ledelse og en kultur hvor det er viktigere å dekke seg bak byråkrati enn å ta ansvar.

Kompetanseflukt? Ikke rart, når det hverken finnes reelle utviklingsmuligheter eller samtaler rundt lønn og framtidsutsikter. Lønnssamtaler eksisterer bare i teorien – og hvis du tar det opp selv, blir du møtt med bortforklaringer, forsinkelser eller ren ignorering. Samtidig forventes det lojalitet og innsats, uten at det gis noe tilbake.

Aldri har jeg vært borti så mange som uttaler seg så mye om ting de ikke kan noe om – og samtidig blir oppriktig fornærmet når du påpeker at problemet de beskriver egentlig ikke er så stort.

De store leder-endringene det siste året har ikke gjort situasjonen bedre. Tvert imot. Mange av dem som nå bærer "leder"-tittelen er mer opptatt av å beskytte sin egen posisjon enn å faktisk lede. Hadde nok også slappet av med en lønning opp langt over gjennomsnittet, mens resten av staben får en klapp på skulderen og en gave i form av 3% økning, som ikke gjelder lederne ofc.

Det er alltid er noen andre som har skylden. Beslutningsvegring, manglende eierskap gjør det vanskelig å vite hvem som faktisk bestemmer – og enda vanskeligere å få gjennomslag for gode initiativ.

I praksis betyr dette at dyktige medarbeidere slutter, motivasjonen daler, og de som blir igjen, tilpasser seg lavere ambisjoner. Ikke fordi de vil – men fordi det er lettere å gi opp enn å kjempe mot et system som er bygget for å motarbeide initiativ.

Hvorfor jobbe hardt, når det er lettere – og mer lønnsomt – å virke opptatt, skylde på andre og unngå ansvar?

Dette er bare et par av utfordringene. Dessverre finnes det mange flere.

Jobbet i en av butikkene i 5 år. Jeg trivdes godt med kolleger, men lønn,karriere og ledelse var utfordrende. De har satt en linje med at alle skal tjene det samme, noe som for meg blir feil når man har masse mer erfaring enn en ny ansatt. Jeg fikk tilbud om annen jobb og prøvde å forhandle med Würth. Så etter 5 år med alt fra rekorder til god skussmål var det intet å hente. Synd.

Mange fine kolleger rundt, hovedkontoret er jeg ikke så kjent med som arbeidsplass men er mange fine folk rundt i landet.

Hold dere unna dette selskapet, de er så gammeldagse – det er verken god intern mobilitet eller lønn. Etter å ha vært et ja-menneske konstant, uten lønnsforhøyelse, luftslott ved ansettelse og masse interne konflikter, innså jeg at dette ikke var et sted å bli.

Folk blir gjerne sittende i rollene sine i 20–30 år. De etterlever ikke mangfoldsstrategien de snakker så mye om. De går stadig rundt og snakker om «Growth Mindset» for å utnytte de ansatte til siste dråpe.

Alle ansatte opererer på lavt batterinivå og holder hjulene i gang med en skjør miks av dårlig humor og kollektivt mentalt sammenbrudd.

Jeg kunne ikke se noen fremtid der... takk Gud for at jeg har sluttet.

Würth har tapt seg kraftig de siste 6-8 årene, og jeg ville aldri jobbet der igjen. Ledelsen utnevner etterfølgere uten stillingsutlysning, gjør stadige rokeringer på hovedkontoret som demotiverende kraftig. De var en gang en flott arbeidsgiver med verdier, men i moderne tid er det ikke lenger stuerent i huset.

🧱 Når strukturene står i veien for fremdrift Det snakkes mye om innovasjon, nytenkning og fremtid i mange norske selskaper. Men la oss være ærlige: Det er altfor mange som sier de vil endring – men som i praksis gjør alt for å unngå den. Jeg jobber i en bedrift hvor ledelsen i stor grad har sittet i samme posisjon i tiår. Det er folk som kjenner systemene, men ikke nødvendigvis dagens marked. De har kontroll, men mangler ofte impulser utenfra – og det merkes. 📉 Informasjonen stopper opp.

💬 Nye ansatte kommer inn i en kultur der "sånn har vi alltid gjort det" fortsatt er normen. 🚫 Initiativer fornyes på papiret, men i praksis skjer det lite. I mellomtiden løper konkurrentene fra oss. Og kanskje det mest alvorlige: Ingen snakker høyt om det. Ikke internt. Ikke i ledelsen. Det er som om det fortsatt er 1998, bare med litt bedre PowerPoint-mal. Skal man lykkes med å tenke nytt, må man også tørre å bytte ut gamle mønstre – og noen ganger, gamle hoder. Det trengs folk med ulike bakgrunner, erfaringer og perspektiver – fra hele landet, ikke bare hovedkontoret.