Akershus Universitetssykehus Hf

Arbeidsplassen preges av at ansatte strekker seg langt for pasientene. Dessverre bærer hverdagen tydelig preg av høy pasientinnflyt og underbemanning, noe som fører til høyt arbeidspress og slitasje over tid. I tillegg oppleves lønnsnivået som kritisk lavt målt mot ansvaret og den arbeidsmengden man står i. Systemet oppleves til tider som stivbent, og avstanden mellom ledelsen og de som står i den daglige driften kan føles stor. En god arbeidsplass for faglig erfaring, men rammene rundt, både økonomisk og ressursmessig burde vært betydelig bedre for å ivareta og beholde de ansatte.

Min erfaring er at avdelingen (gastrokirurgisk avdeling)over tid har vært preget av høy turnover og manglende stabilitet i personalgruppen, noe som påvirker både arbeidsmiljø og kontinuitet i pasientbehandlingen i negativ retning.  opplevde en gjennomgående mangel på tilstedeværende ledelse i det daglige arbeidet. Ledelsen fremstår i liten grad tilgjengelig eller tett på driften, noe som bidrar til utrygghet og manglende støtte for ansatte i en krevende arbeidshverdag. Videre opplevde jeg at ledelsen i utilstrekkelig grad ivaretar sitt ansvar for tydelig styring, forankring av rutiner og oppfølging av ansatte. Dette gir et inntrykk av manglende ledelseskompetanse i praksis, særlig når det gjelder håndtering av arbeidsmiljø og endringsprosesser. Forankring og implementering av prosedyrer fremstår som svak, noe som skaper usikkerhet i det kliniske arbeidet og kan ha konsekvenser for kvalitet og pasientsikkerhet. Det oppleves også som krevende å melde avvik. Det er forhold som kan gi ansatte en opplevelse av at det ikke er trygt å si ifra, noe som er alvorlig i en helsetjeneste hvor åpenhet og læring er avgjørende. Samlet sett mener jeg at det er betydelige utfordringer knyttet til ledelse, arbeidsmiljø og kultur i avdelingen, og at dette krever systematisk oppfølging og forbedring. Styr unna!

Jeg fant ikke avdelingen BS04.

Jobbet tre år som sykepleier på barneklinikken på Ahus.

Et høyt tempo, lærerikt. Opplæringen var ikke tilstrekkelig. Tredelt turnus, mye forskyvninger pga. sykdom og andre uforutsette hendelser. Ledelsen var dessverre lite omsorgsfulle og imøtekommende. Hvis jeg ringte inn om egenmelding en dag, følte jeg at jeg satt i avhør. Om hvorfor jeg var syk, om jeg ikke kunne ta en Paracet og komme på jobb. Jeg følte ledelsen brukte hersketeknikker for å få oss på jobb selv om vi ringte inn syk. Samme var ved fridager. Brukte hersketeknikker for å få oss til å ta en vakt. Var mye gjennomtrekk av ansatte, og har tenkt i ettertid - Det var en grunn til dette. Jeg søkte om litt permisjon (ulønnet selvfølgelig) for å ta et nettstudie, fikk avslag. Fordi studiet ikke gagnet de på noen måte. Jeg spurte senere om noe tilrettelegging av turnus, fordi jeg ble utredet for kronisk migrene og opplevde at nattevakter trigget dette. Fikk blankt nei.

Jeg opplevde symptomer på angstanfall for første gang i livet mens jeg jobbet her, og var hos fastlegen min som bekreftet at det var angst.

Det var et hierarki i arbeidsmiljøet. Hvor godt du var likt, hadde noe med hvor lenge du hadde jobbet der. En giftig ledelse. På 10 timers nattevakter var det enkelte ganger ikke tid for å gå på do for å tisse engang.

Jeg fant ikke BUP nedre romerrike, så skriver på denne da ligger under psykisk helsevern akershus universitetssykehus. Alle beskrevne forhold under varierte mellom ulike enheter på avdelingen og er muligens helt annerledes idag.

BUP Nedre Romerrike var en arbeidsplass jeg i utgangspunktet fikk et godt inntrykk av. Både sosialt og arbeidsmedsig var det mange muligheter. Ledelsen hadde på daværende tidspunkt en generalistvisjon for avdelingen og viste smittende entusiasme.

I tråd med visjonen ble samtlige spesialiserte team oppløst og hele avdelingen omorganisert. Kompentanse bygget opp over år ble spredt utover og skapte stor misnøye og omveltninger for de ansatte.

Arbeidshverdagen var preget av mange og varierte saker, ofte høy alvorlighetsgrad og tverrfaglig samarbeid. Behandlingsmøter var preget av faglig uenighet, distansert språk og amper stemning. I veiledning var tykk hud og høy smertetoleranse framsnakkede egenskaper. Viste man følelser, kunne man bli møtt med korrigering og oppgitthet.

Da jeg en periode ble sykemeldt ble jeg fulgt opp av min nærmeste leder. Jeg fikk mye ansvar for å finne løsninger for å lette på arbeidstrykket selv, og i å følge det opp ved tilbakekomst.

Anbefaler ikke ortopedisk kontortjenesten. Dårlig lederegenskaper, høyt fravær og ugreit arbeidsforhold. Flere har sagt opp / ønsker å si opp sin stilling.

Veldig dårlig arbeidsplass primært pga arbeidsmiljø, stor arbeidsbelastning, ikke rom for fagutvikling. Ledelsen har tillatt ett arbeidsmiljø hvor uthenging og latterliggjøring av ansatte godtas

Medisinsk sengepost

+ tilstedeværelse hos ledelsen

+ man lærer alltid noe nytt hver dag

+ gode utviklingsmuligheter

+ man føler at man blir respektert av kolleger, leger og pasienter på sykehus når man jobber som sykepleier her enn på sykehjem eller i hjemmesykepleien.

+ god oppfølging av ledelsen

+ tilrettelegging for livssituasjonen med turnus

+godt arbeidsmiljø generelt

- dårlig lønnsbetingelser

- mye stress til tider hvor man ikke rekker å gå på do

- ofte kortidsfravær og underbemanning

- ikke gratis parkering for ansatte

- noe baksnakking fordi det er en sted med mange unge jenter som jobber sammen.

Etter ganske mange avisoppslag om hvor dårlig ledelse det er der, rovdrift av ansatte, fryktkultur og forfordeling av økonomi og fordeler blant ledelsen, kan jeg ikke anbefale noen å jobbe der. Lønnsoppgjøret med lokal pott i 2024 gikk rett i lomma til ledelsen, til tross for at mange ansatte etterlyste lønnssamtale. De rekrutterer også kun ledelse internt, for å sikre seg ledere som er lojale oppover, og som helst undertrykker de på gulvet. Siste sprell er «helsefremmende turnus», der faste ansatte på natt må snu døgnet enda flere ganger frem og tilbake ila en turnusperiode. Dette ble selvfølgelig vedtatt og avgjort uten å snakke med de det påvirker. Alt dette kan sjekkes i VG, Aftenposten og Romerikes Blad.

Som ansatt der kan du forvente underbemanning og overbelegg i skjønn harmoni, betale av egen lomme for julebord og sommerfest, kjeft for å gjøre jobben din, kjeft for å sende avvik, få avvikene dine slettet, og selvfølgelig betale dyrt for å kanskje få parkeringsplass.

Ekstrem underinvestering i arbeidsmiljø, samtidig som det forventes at den ansatte skal håndtere et pasientvolum som er mye større enn ressursene man har tilgjengelig til enhver tid. Vaktene preges av evig samtidighetskonflikt, alt for mange roller å fylle på en gang, mas og dårlig samarbeid mellom yrkesgrupper. På toppen av det hele en HR-avdeling som gjør sitt ytterste for å gjøre livet surt for de ansatte (blant annet er feil lønnsutbetaling vanlig og noe lønnsavdelingen ofte kommer unna med). Umulig parkeringssystem og kollektivforbindelse til Oslo kan også nevnes som grunner til å ikke kaste bort tiden din på denne arbeidsplassen.

En arbeidsplass med ufaglig ledelse som bruker flust av hersketeknikker og føleri. Arbeidsmiljøet er preget av et fåtall «småsjefer» som mer eller mindre styrer avdelingen og ledelsen godtar dette. Det fører til at både nyansatte og vikarer spesielt gråter på jobb. På tross av mange gode arbeidstakere som ønsker å gjøre en god jobb for pasienter, er det mange som slutter, og vikarer sjekker hvem som er på jobb så de kan velge bort vakter med «småsjefene». Arbeidstakere med god faglig kompetanse oppleves som uønsket og som en trussel mot ledelse og «småsjefer».