Fredrikstad Kommune

Fantastisk og inkluderende arbeidsplass. God oppfølging av nyansatte, lav terskel mellom ledelse og personalet. God fleksibilitet i arbeidshverdagen, og du føler at du er en del av et team.

Med en toppledelse som ikke er opptatt av å levere gode tjenester, men å kunne tøye grensene og «kjøre på gult lys» i søken etter å spare penger mister en motivasjonen for å bidra til et bedre samfunn.

Her er det viktigere at ting går fort, enn at men gjør de riktige tingene for å få til gode løsninger på mellom- og lang sikt. Suksess her betyr penger spart og det ødelegger motivasjonen og gjennomsyrer organisasjonen. Kan absolutt ikke anbefales.

Faglig kompetanse ble i liten grad anerkjent, noe som skapte et inntrykk av at ansatte var lett utskiftbare. I tillegg ble faglige vurderinger stadig tilsidesatt, noe som gjorde det utfordrende å ivareta kvaliteten i arbeidet. Vi ble fortalt at vi kun skulle levere «godt nok» og ikke «veldig bra» arbeid. Dette gjør det vanskelig å stå inne for tilbudet som blir gitt til menneskene vi  jobber med, og det gjør arbeidssituasjonen vanskelig. Det ble opplevd mangelfull støtte i perioder der arbeidet ble særlig utfordrende.

Toxisk arbeidsmiljø. Mye utrygghet, taushet og favorisering. Enkelte blir fremhevet, mens andre blir ignorert. Høyt sykefravær.

Det er enorme kontraster innad i Fredrikstad kommune i ulike seksjoner og avdelinger på arbeidsmiljø. De mange ledere har stor frihet til å lede hvordan man selv vil. Fokus på HMS er variabel, noen steder ikke eksisterende.

Det er avdelinger med fravær av oppfølging også ved vold, trusler og trakassering. Medarbeidersamtale er en gang i året, eller sjeldnere.

Det er lite samsvar mellom hva som sies utad om fokus på arbeidsmiljø og intern håndtering.

Generelt veldig fornøyd med kolleger, sjef(er), arbeidsmiljø osv. Godt sted å jobbe. Tror det ligger i toppen av de andre sonene innen hjemmesykepleie.

Eneste ulempen er det som er en gjenganger i helsevesenet generelt dessverre. Periodevis mye belastning for lite lønn og få muligheter til å opparbeide seg bedre lønninger gjennom økt ansvar og kompetanse f.eks.

Lønn følger tariffavtale i KS,

Arbeidsoppgaver er givende og det er mulig å få byttet internt dersom du har lyst til å prøve ut andre deler av NAV.

Høyt arbeidspress, ofte ikke ferdig med saker innen frist på grunn av for få ansatte og høyt sykefravær. Fører til sure brukere som i mai får pengene de skulle hatt i mars (sosialhjelp) så en må tåle irriterte brukere på telefon - men en får god lederstøtte.

Arbeidsmiljøet på avdelingen er eksepsjonelt godt, takket være en svært dyktig og tilstedeværende avdelingsleder. Det skaper en trygg og støttende arbeidshverdag, der kollegaer stiller opp for hverandre og samarbeidet fungerer godt. Likevel er det betydelige utfordringer på systemnivå i kommunen. Med nærmere 100 pasienter i måneden på øyeblikkelig hjelp-plasser, går det enormt mye tid og ressurser til oppgaver som renhold, kjøkkendrift og andre servicetjenester, oppgaver som faller på sykepleiere og helsefagarbeidere, i tillegg til sitt ordinære pasientnære arbeid. Disse oppgavene burde vært utført av annet personell, og det er spesielt bekymringsfullt når man vet at det allerede er knapphet på sykepleiere og helsefagarbeidere. Samtidig bemannes grunnbemanningen stadig ned, til tross for at kommunen hvert år går millioner i underskudd på vikarkostnader. Det virker lite bærekraftig og dårlig planlagt, særlig i lys av de varslede, store bemanningsutfordringene i kommunale helsetjenester i årene fremover. Forholdene gjør det krevende å bruke fagkompetansen der den trengs mest – til pasientnær omsorg.

Spennende arbeidsoppgaver, gode kolleger, omsorgsfulle ledere og bra muligheter for å tilpasse arbeid/fritid. Man har også en av landets beste pensjonsordninger

Da jeg arbeidet i sentraladministrasjonen i Fredrikstad kommune, gjorde jeg meg erfaringer som gjør at jeg ikke kan anbefale dette som en god arbeidsplass. Jeg opplevde en ledelseskultur preget av lav tillit, begrenset ansvarliggjøring og manglende innsyn. Det var liten plass for faglig dialog og medvirkning, og styringen var ofte dominert av kontroll fremfor kompetanse og tillit.

Noen ledere syntes å ha betydelig makt, uten at det var tydelig hvordan denne var forankret i politisk styring. Det skapte uklarhet rundt ansvarslinjer og prioriteringer – særlig når det gjaldt bruken av arbeidstid til aktiviteter som i liten grad var knyttet til kommunens tjenesteproduksjon.

Jeg erfarte også at det kunne være vanskelig å få tydelige avklaringer, og at kritiske spørsmål ikke alltid ble tatt på alvor. Varsler og innspill ble i noen tilfeller ignorert, og ansvar ble pulverisert. Dette bidro til en kultur der det å si ifra opplevdes som risikabelt.

I tillegg var det etter mitt syn eksempler på manglende rolleforståelse, habilitetsutfordringer og svak profesjonell adferd – uten at det ble håndtert tydelig fra ledelsen. Kombinert med manglende formell lederkompetanse i enkelte ledd, forsterket dette utfordringsbildet.

Basert på dette vil jeg ikke anbefale sentraladministrasjonen i Fredrikstad kommune som et godt sted å jobbe, med mindre det skjer betydelige forbedringer i ledelseskultur, åpenhet og ansvarliggjøring.