Universitetet I Oslo

Universitetet i Oslo er en dårlig arbeidsplass. Svikt og feil i oppfølging av ansatte og i varselshåndteringer. Ledere beskytter verandre og ikke de som jobber der. Det er ingen voksne hjemme ved UiO.

Jobbet på UiO i to år etter å ha kun jobbet i privat sector og ble overrasket over hvor "gammeldags" samhandlingen var. Mye arbeid foregikk i e-post-tråder og lange møter uten mye mål eller mening. Det hadde nok hjulpet mye med en litt mer fremoverlent ledelse som tør å innføre mer moderne arbeidsmethoder.

Ellers veldig hyggelige og dyktige kollegaer, betydningsfulle oppgaver og spennede felt å jobbe i.

Ledere har ingen lederkompetanse og for de som jar noe kompetanse så har de definitivt ikke lederegenskaper.

Jobbet som undervisningsassistent.

Kommer veldig an på faglærer(e), men jeg hadde utelukkende gode opplevelser. God kommunikasjon med faglærer, hyggelige møter og drøfting av pensum.

Retting av oppgaver kan ta litt tid, men det er aldri mer enn at det er overkommelig.

UiO samler noen av verdens dyktigste forskere og burde ha gode forutsetninger for å lykkes. Men lederoppgaver blir vilkårlig fordelt, gjerne til de som ikke selv lykkes med egen forskning. Å få jobb her som forsker fast er nesten umulig, å få fast jobb i administrasjonen er svært enkelt. Resultatet blir middelmådighet og et tregt, byråkratisk og tungrodd system. Jeg håper UiO snart stiller krav til administrasjonen og lederne på instituttnivå.

Arbeidsmiljøet er i bunn godt, og det er lett å bli inkludert. Mange kollegaer er engasjerte og hyggelige, og det finnes mye godvilje internt. Samtidig preges organisasjonen av lav profesjonalitet og svak struktur. Det er store forskjeller i kompetansenivå, og mange har vært der svært lenge uten erf. utenfra. Det gir en kultur som i liten grad er mottakelig for nye perspektiver. Nivået er litt lavt og profesjonalitetsnivået gjør det vanskelig å forvente noe av ledelse eller kollegaer.

Noen ledere mener godt og det er mange hyggelige enkeltindivider i ledelsen, men ledelseskulturen ser ut til å trekke dem ned. Det er noen visjoner og mål, men det virker ikke som man klarer å følge disse opp i praksis. Det virker også som det er frykt for å gjøre feil og at man ikke får til å delegere. Det oppleves ganske tregt og ineffektivt hvor det er grupper med mange medlemmer, men lite tydelig ansvar. Uklare roller og mange arbeidsgrupper med mange deltagere gjør arbeidshverdagen ganske frustrerende.

Det tekniske oppleves litt gammeldags og du får ikke alltid svar når du sender henvendelse til IKT. Arbeidsmetodene oppleves utdaterte - men det ser ut til å være under bedring. Det brukes mye tid på møter som sjelden er målrettede eller effektive.

Lønnsnivået er godt, men det er uklart hva som gir uttelling. Det oppleves som lite intern mobilitet.

Her er det mange ledere som kjenner hverandre fra før, ved at de har studert samtidig, er ektefeller eller tidligere partnere eller har jobbet sammen i en årrekke. Det gjør at det er en indre kjerne som har tett tilknytning til hverandre, og skaper en ledergruppe som støtter hverandre. Det skaper store vanskeligheter for ansatte om man ønsker å si i fra om utfordringer, samt at det gir grobunn for stor grad av nepotisme der venner og bekjente blir prioritert.

Her er det nok gode arbeidskår om man er ansatt høyere opp i hierarkiet, og man har større grad av frihet og muligheter. De som er lengre ned på rangstigen har mer krevende arbeidsforhold, spesielt midlertidige ansatte. Her er det lite satsning på ansattes kompetanseheving og videre jobbmuligheter i organisasjonen. Her kan man fort bli forbigått og risikere å bli sagt opp. Mange ønsker seg jobb i denne organisasjonen da museet er blant få i Oslo som har stillinger innen spesifikke fagfelt relatert til museums- og kulturminneforvaltning. Men det gjør også at de ansatte raskt kan skiftes ut med nye ansatte om de ytrer seg negativt eller er uenig med ledelsen.

Mange hyggelige folk, men også en organisasjon preget av grupperinger der man er enten er innenfor eller utenfor.

Jeg jobbet her i administrasjonen i mange år og forsøkte virkelig å få til en positiv endring både organisatorisk, administrativt, faglig og teknisk. Men de er ikke overhode en kultur for å få noe som helst gjort. Ledelsen har beslutningsvekring. Og alt skal opp i arbeidsgrupper med veldig god tid med mange personer med like stor beslutningsvegring. Involvering av ansatte er i teorien bra, men å aldri komme seg videre er værre. Personer som er gode på å snakke og rapportere etter rette maler, blir belønnet selv om produksjonen og resultatene egentlig er elendige. Men så tafatt administrasjon med kun et fåtall personer som faktisk gjør noe går dette ut over vitenskapelige ansatte og studenter. Det blir ikke tatt tak i av ledelse. Ledelsen sitter å fabler om vidløftige visjoner. Når vi lå fram konkrete forslag for å nå visjonene ble det i stor grad skufflet til siden. Det var ikke interesse i å faktisk ta grep for å nå visjonene.

Høy turnover og flere som sluttet i prøvetid eller første året/årene i adm/ledelse ila 2024.

(Kan ikke snakke for de mer praktiske avdelingene i Eiendom).

Mange snakker om å bytte, men også mange (som regel 50+) som har vært der i mange år som nok blir der til pensjon.

Svært varierende ledelse- noen veldig gode ledere men også mange med stort forbedringspotensial; egen leder inkludert.

Det er mange hyggelige og faglig sterke kolleger innen ulike fag i eiendom og prosjektledelse, men ledelseskulturen setter sitt preg på miljøet.

Skuffet over at medarbeiderundersøkelsen i 2024 (er hvert 4.år), ble lite fulgt opp og ikke var/er i fokus hos ledelsen, spesielt når den var godt under middels god.

Varierende mulighet for hjemmekontor, noen får stor fleks, andre svært lite- spør nøye om dette ved evt intervju. Spør også om man får noen opplæring, eller om leder er tilgjengelig for spm, ikke alle er det.

Ble lovet stor fleksibilitet og autonomi i oppgaver og at de ønsket å modernisere, men forslag og tiltak ble stoppet og lite blir hørt.

Mye detaljstyring og kontroll fra oven gjør noen prosesser veldig tunge og lite effektive.

Praktisk sett er Blindern sentralt med gode kollektivmuligheter med trikk og t-bane, og har ansattparkering for en rimelig penge.

Avh av avdeling er det kontorer eller åpne landskap.

De har ikke kantine, men kaffekrok i etasjene, Bunnpris i nabobygget og flere (ikke så billige) spisesteder på campus med litt ulikt utvalg kald og varm mat.

Søker annen jobb grunnet egen leder og ledelseskultur, samt dissonans mellom forventninger og jobbrealitet.

Makt og hierarki hindrer karrierevekst.

Ledelsen lover mye som de ikke holder.

Ansvarsfraskrivelse og uvitenhet .