Universitetet I Oslo

Fascinerende dårlig ledelse og kultur på denne arbeidsplassen. Ble møtt med, ja vi får se hvor lenge du holder.

Et maktspill uten like blant ledelsen på toppen, utrolig lite kompetente folk som kun er opptatt av egen posisjon. Opplevd noe av det drøyeste i arbeidslivet her hva gjelder ivaretakelse av ansatte. Ekstremt linjestyrt, ikke opptatt av fagfolk og deres kompetanse heller ikke av å bygge godt teamarbeid. Kan nesten få inntrykk av at folk jobber for å bryte deg ned. Evner ikke å ivareta folk med ambisjoner.

Det blir jo prata en del om god ledelse og samarbeid, men i praksis så oppleves det ganske annerledes i hverdagen, altså. Det er noen i ledergruppa som oppfører seg på en måte som ikke helt samsvarer med det de sier. Og det merkes – det tapper folk for energi og virker rett og slett demotiverende. Flere ansatte kjenner også at det går litt utover selvtilliten.

I ledelsen er det noen roller som mange opplever som krevende å forholde seg til. Det virker som det er mye fokus på styring og kontroll, makt og innflytelse, og ikke alltid like mye rom for å høre på fagfolk. Det virker også som det skorter litt på eiendomsforståelsen hos de enkelte. Flere sitter med en følelse av at faglige innspill ikke blir tatt helt på alvor. Måten ting blir sagt på kan også oppleves som som både nedlatende og ganske dominerende.

For de som jobber tett på dette, kan hverdagen bli litt uforutsigbar, opplever ofte en hverdag prega av en viss usikkerhet. Det har på en måte utvikla seg en fryktkultur, hvor folk føler de mest prøver å holde ut, dag for dag.

Det har også vært ganske stor utskifting av folk, både ansatte og ledere – inkludert mellomledere. Og mye av det blir kobla til de forholda her.

Kommunikasjonen går ofte muntlig, og det gjør det jo litt vanskelig å plassere ansvar i etterkant, når ting ikke er skriftlig.

Folk opplever også at ledelsen kan gå ganske hardt ut hvis det er mistanke om feil, og det forekommer baksnakking av både ansatte, kollegaer og samarbeidspartnere. Det hender også at folk blir snakka ned foran andre, og det er jo ikke spesielt heldig.

Sånn summa summarum så oppleves det som en kultur med lite respekt for både kompetansen og tida til folk.

Situasjonen i avdelinga har rett og slett eskalert de siste åra, og har blitt veldig vanskelig for mange ansatte. Jeg vil egentlig anbefale å vente med å søke seg hit, i hvert fall til det skjer en skikkelig utskifting i ledelsen.

Universitetet i Oslo er en dårlig arbeidsplass. Svikt og feil i oppfølging av ansatte og i varselshåndteringer. Ledere beskytter verandre og ikke de som jobber der. Det er ingen voksne hjemme ved UiO.

Jobbet på UiO i to år etter å ha kun jobbet i privat sector og ble overrasket over hvor "gammeldags" samhandlingen var. Mye arbeid foregikk i e-post-tråder og lange møter uten mye mål eller mening. Det hadde nok hjulpet mye med en litt mer fremoverlent ledelse som tør å innføre mer moderne arbeidsmethoder.

Ellers veldig hyggelige og dyktige kollegaer, betydningsfulle oppgaver og spennede felt å jobbe i.

Ledere har ingen lederkompetanse og for de som jar noe kompetanse så har de definitivt ikke lederegenskaper.

Jobbet som undervisningsassistent.

Kommer veldig an på faglærer(e), men jeg hadde utelukkende gode opplevelser. God kommunikasjon med faglærer, hyggelige møter og drøfting av pensum.

Retting av oppgaver kan ta litt tid, men det er aldri mer enn at det er overkommelig.

UiO samler noen av verdens dyktigste forskere og burde ha gode forutsetninger for å lykkes. Men lederoppgaver blir vilkårlig fordelt, gjerne til de som ikke selv lykkes med egen forskning. Å få jobb her som forsker fast er nesten umulig, å få fast jobb i administrasjonen er svært enkelt. Resultatet blir middelmådighet og et tregt, byråkratisk og tungrodd system. Jeg håper UiO snart stiller krav til administrasjonen og lederne på instituttnivå.

Arbeidsmiljøet er i bunn godt, og det er lett å bli inkludert. Mange kollegaer er engasjerte og hyggelige, og det finnes mye godvilje internt. Samtidig preges organisasjonen av lav profesjonalitet og svak struktur. Det er store forskjeller i kompetansenivå, og mange har vært der svært lenge uten erf. utenfra. Det gir en kultur som i liten grad er mottakelig for nye perspektiver. Nivået er litt lavt og profesjonalitetsnivået gjør det vanskelig å forvente noe av ledelse eller kollegaer.

Noen ledere mener godt og det er mange hyggelige enkeltindivider i ledelsen, men ledelseskulturen ser ut til å trekke dem ned. Det er noen visjoner og mål, men det virker ikke som man klarer å følge disse opp i praksis. Det virker også som det er frykt for å gjøre feil og at man ikke får til å delegere. Det oppleves ganske tregt og ineffektivt hvor det er grupper med mange medlemmer, men lite tydelig ansvar. Uklare roller og mange arbeidsgrupper med mange deltagere gjør arbeidshverdagen ganske frustrerende.

Det tekniske oppleves litt gammeldags og du får ikke alltid svar når du sender henvendelse til IKT. Arbeidsmetodene oppleves utdaterte - men det ser ut til å være under bedring. Det brukes mye tid på møter som sjelden er målrettede eller effektive.

Lønnsnivået er godt, men det er uklart hva som gir uttelling. Det oppleves som lite intern mobilitet.

Her er det mange ledere som kjenner hverandre fra før, ved at de har studert samtidig, er ektefeller eller tidligere partnere eller har jobbet sammen i en årrekke. Det gjør at det er en indre kjerne som har tett tilknytning til hverandre, og skaper en ledergruppe som støtter hverandre. Det skaper store vanskeligheter for ansatte om man ønsker å si i fra om utfordringer, samt at det gir grobunn for stor grad av nepotisme der venner og bekjente blir prioritert.

Her er det nok gode arbeidskår om man er ansatt høyere opp i hierarkiet, og man har større grad av frihet og muligheter. De som er lengre ned på rangstigen har mer krevende arbeidsforhold, spesielt midlertidige ansatte. Her er det lite satsning på ansattes kompetanseheving og videre jobbmuligheter i organisasjonen. Her kan man fort bli forbigått og risikere å bli sagt opp. Mange ønsker seg jobb i denne organisasjonen da museet er blant få i Oslo som har stillinger innen spesifikke fagfelt relatert til museums- og kulturminneforvaltning. Men det gjør også at de ansatte raskt kan skiftes ut med nye ansatte om de ytrer seg negativt eller er uenig med ledelsen.

Mange hyggelige folk, men også en organisasjon preget av grupperinger der man er enten er innenfor eller utenfor.

Jeg jobbet her i administrasjonen i mange år og forsøkte virkelig å få til en positiv endring både organisatorisk, administrativt, faglig og teknisk. Men de er ikke overhode en kultur for å få noe som helst gjort. Ledelsen har beslutningsvekring. Og alt skal opp i arbeidsgrupper med veldig god tid med mange personer med like stor beslutningsvegring. Involvering av ansatte er i teorien bra, men å aldri komme seg videre er værre. Personer som er gode på å snakke og rapportere etter rette maler, blir belønnet selv om produksjonen og resultatene egentlig er elendige. Men så tafatt administrasjon med kun et fåtall personer som faktisk gjør noe går dette ut over vitenskapelige ansatte og studenter. Det blir ikke tatt tak i av ledelse. Ledelsen sitter å fabler om vidløftige visjoner. Når vi lå fram konkrete forslag for å nå visjonene ble det i stor grad skufflet til siden. Det var ikke interesse i å faktisk ta grep for å nå visjonene.