Dnb Bank

Av mine snart 12 år i finans er dette den desidert dårligste arbeidsplassen jeg har hatt. Det er flere år siden jeg jobbet her, så sikkert vært en del endringer siden den gang. Men da var det helt ekstremt kontrollstyrt, og det var micromanagement som jeg aldri har vært borti noe sted.

Man fikk nesten ikke mulighet til å gå på do fordi det var så korte pauser, og man ble overvåket om man satt på plassen sin eller ikke. Det var helt drøyt, Det var null work life balance, elendig miljø med en fryktkultur der ledelsen var svært ovenfra og ned. Man kunne ikke ha egne meninger om noe eller stille spørsmål. Og det var høy trynefaktor, der noen få personligheter var akseptert. Svært høyt gjennomtrekk av ansatte. De snakker utad mye om at arbeidsmiljøet der er så positivt og at de er fleksible. Det stemmer overhodet ikke, dersom du spør noen andre enn d ledelsen. Jeg tror de har vært en bra arbeidsplass en gang i tiden, men de har bare kommet mer og mer skeivt ut og latt en herskekultur få rå, som nok kan være vanskelig å snu.

Må også nevne at jeg har jobbet på DNB kontorer i tillegg, der var det en god del bedre enn på dette kundesenteret.

God og fleksibel arbeidsplass. Godt arbeidsmiljø og flotte lokaler.

God teamfølelse og rom for utvikling av den enkelte.

Topp og mellom ledelsen har mistet kontakten/forståelsen av hvordan de under seg jobber. Raske endringer i organisasjonen uten tanke på å opprettholde driften der man tar mennesker ifra, og endringer i

Fantastisk arbeidsplass de første 2 årene mine. Kom til en stor bedrift med gode muligheter for overtid, helgejobbing og en hjemmekontor ordning som gjorde hverdagen utrolig bra.

Siste året har blitt preget av store endringer, banken har aldri gått så bra. Likevel blir helgejobbing redusert til 2-3 helger i året (hvis man er heldig), overtid som bare har blitt mindre og mindre fordi det er billigere med studenter på deltid og hjemmekontor som bare blir tatt fra oss uten grunn.

Ledelsen svikter gang på gang og har mistet garderoben. Butikken går bra men når de ansatte begynner å vende ryggen mot så må man se seg selv i speilet.

Helt okei arbeidsplass. Ikke lønnsvinnere, ikke best kantine, ikke beste lokaliteter, og nå får de et stort minus etter de har besluttet å fjerne faste hjemmekontordager.

DNB snakker ofte om å være en attraktiv arbeidsgiver, men de siste beslutningene trekker i motsatt retning.

Innstrammingen i hjemmekontorordningen svekker fleksibiliteten mange ansatte er avhengige av, uten at gevinsten fremstår tydelig.I tillegg opplever jeg at intern lederrekruttering for ofte handler om hvem man kjenner, fremfor hvem som er best kvalifisert.

Det gjør at medarbeidere kan miste troen på at kompetanse og prestasjoner faktisk er det som belønnes. Flere lederroller burde etter min mening gå til personer med sterkere erfaring, større faglig tyngde og mer dokumenterte lederegenskaper.

DNB er fortsatt en solid arbeidsgiver på mange områder, men utviklingen de siste årene gjør at jeg ville vært mer tilbakeholden med å anbefale selskapet enn tidligere.

Mange flinke og hyggelige medarbeidere og spennende arbeidsoppgaver, MEN.. toppledelse er fulle av BS, teknisk utvikling fungerer på noen smale områder, mens resten sitter og gjør jobben manuelt, alt tar kjempelang tid og går tregt.

En arbeidsgiver med mange goder. Bra forsikring, pensjonsordning, ansattrente, fleksitid og sommertid hvor man jobber mindre. Gode kollegaer men et miljø som er preget av mye misnøye over ledelse og mangel på retning. Det omorganiseres årlig for å prøve å få organisasjonen til å fungere bedre, når problemet i bunn ligger i at mellomledelse består av ledere som ikke kan/ikke ønsker å lede.

De siste årene har vært preget av uklar retning og uklare roller, hvor man lurer på mål og mening med å komme på jobb. Hyppig omorganisering av folk har også ført til ekstremt store lønnsforskjeller innad i team, for folk med akkurat samme erfaring og stilling. Dette bidrar til å øke misnøye innad i team og opp mot ledelsen. Med tydeligere retning og ledere som faktisk er interessert i å gjøre andre gode, kan DNB være en veldig attraktiv og god arbeidsgiver.

Sbanken – hvor skal jeg begynne? Det som en gang var en arbeidsplass jeg varmt kunne anbefale, er i dag nesten ikke til å kjenne igjen. Fra å være en bank med høy takhøyde, flat struktur og fokus på trivsel, tillit og arbeidsmiljø, har utviklingen gått i retning av en prestasjonskultur som etter min mening ikke passer Sbanken. Fokuset har flyttet seg fra ansatte og kundeopplevelser til måling, rapportering og prestasjonstall. Ukentlige én-til-én-samtaler handler i stor grad om salg, mersalg og måloppnåelse, og det er et konstant press om å levere resultater. Dersom målene ikke nås, får man raskt beskjed om det. Dette skaper en arbeidshverdag preget av stress og høye skuldre. Det som tidligere var en kultur der man lykkes sammen, oppleves nå som et system hvor hver enkelt medarbeider kontinuerlig vurderes ut fra tall. Ansatte som trenger støtte bør få veiledning, men dagens oppfølging oppleves ofte som kontroll fremfor utvikling. Mikroledelse preger hverdagen, samtidig som tillit og fleksibilitet er mangelvare. Hjemmekontor tilbys ikke, og fleksitid fremstilles ofte som et gode ansatte bør være takknemlige for. Kombinert med støyende lokaler, begrenset fleksibilitet og en lønn som ikke står i forhold til ansvaret som boliglånsrådgiver, blir totalinntrykket lite positivt. Sbanken var tidligere en arbeidsplass jeg uten å nøle ville anbefalt. Det kan jeg dessverre ikke lenger gjøre.

Du jobber her verken som lønnsvinner eller for din karriere.

Etter over 10 år i DNB er jeg nødt til å være ærlig: gapet mellom det organisasjonen kommuniserer utad og virkeligheten internt er betydelig.

Karriereutvikling handler i praksis mer om nettverk og sosiale relasjoner enn om faktiske prestasjoner og kompetanse. Du bygger karrieren i børsbaren og ikke gjennom resultater. Kulturen belønner konformitet og favorisering. Stiller du kritiske spørsmål eller er ærlig om utfordringer, risikerer du å bli marginalisert, både av nærmeste leder og i systemet over.

Alle ledere tenker på seg selv og sine resultater, enn organisasjonen som helhet. Alle områder har sine grupper og for å bli forfremmet må du passe inn i gruppen.

Ledelsen er flinke til å bruke fluffye ord og det som trender for å henge med, men i realiteten er det en svært negativ ledelseskultur.

Det mest alvorlige jeg har observert er imidlertid behandlingen av ansatte med minoritetsbakgrunn. Til tross for DNBs uttalte fokus på mangfold og inkludering, har jeg gjentatte ganger sett høyt kompetente kolleger bli forbigått i forfremmelsesprosesser.

Håper mine tilbakemeldinger hjelper andre i å manøvrere seg i konsernet.